Endelig ute av butikken monterte jeg akebrettet bak på sekken, og tok veslejenta på skuldrene for å komme raskere frem. "Døyebann" sa Frida Olette. "Der er døyebann, miiiin døyebann". "En vei, hun er vel gratis?" sa jeg. "Det stemmer, så det blir 35,-" sa mannen i skranken. "Miiiin døyebann" sa Frida Olette.
.jpg)
Vel oppe på Fløien gikk vi stien halvveis mot vindpilen før vi satte oss ned med kjeks og varm saft. Deretter bar det utfor og ned tippetue. Akingen var kjempegøy, og både far og datter koste seg stort! Det ble en fin dag ute i snøen.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
...helt til vi kom halveis ned (rett etter at dette bilde ble tatt), da ble Frida Olette litt overtrøtt, og bestemte seg for å skrike hele veien hjem.... litt slitsom ble det, men det er en annen historie for en annen(s) blogg....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar