- les bloggen nå - ny og bedre - mer innhold -

onsdag, mars 21, 2007

Frank!

Neste gang det kommer en fremmed velmenende dame smilende med fingern på full fart dikkende mot ansiktet til min datter (som sitter i trillevogna og aner fred og ingen fare) samtidig som hun spør "Hva heter denne lille karen da?" skal jeg F@∂§# meg bare svare "Frank!"

Det vil jo bare være mye enklere. Det vil være mer behagelig, og det vil bli hyggeligere. Damen som i grunn bare ønsker å være hyggelig slipper forlegenheten og jeg slipper ubehaget med å irettesette henne, vi kan begge smile og gå fornøyde hver til vårt.
...så får vi se hvor lang tid det tar før Frida Olette reagerer på pappan sin.....

7 kommentarer:

Anonym sa...

Hehe. Hun blir nok en skikkelig guttejente, men da blir kanskje far fornøyd?

Marianne sa...

Skjønner fustrasjonen. Morsomt skrevet var det i alle fall. Jeg lo godt da jeg leste det:)

En liten blå høne sa...

Det samme skjedde med meg da jeg var liten. Bortsett fra at jeg var 15 år siste gang det skjedde. Aldeles flatterende.

Carl Christian sa...

...du møtte en fremmed dame med dikkende finger da du var femten år??!! Tøft! Du må jammen ha vært barsnlig!
:D

En liten blå høne sa...

Vel, Mr. Bokstavelig talt, nei, det var vel heller 'For en kjekk sønn du har der. Hva heter han?'

Eva sa...

Jeg har ikke blitt tatt for å være gutt siden barneskolen, men for få år siden var jeg og mamma på besøk på bestefars sykehjem. En kvinnelig beboer pekte på meg og spurte mamma hvem jeg var. Mamma svarte: "det er min yngste datter, det", hvorpå damen svarer kjapt: "Jøss, jeg visste ikke at du hadde en så støgg datter"...

I et slikt perspektiv er det kanskje ikke så ille å bli tatt for å være gutt likevel. Tross alt.

Ü

Carl Christian sa...

hehe!
liten blå høne: skjønte jo at det måtte være noe sånt, men kunne ikke la være å spøke litt med det. Kjipt må det ha vært uansett...