Å "(h)vete" med "hel(l)" foran, for et vær vi har i dag!

-Våt? -Jeg? -Neida, huden er vanntett under gore-texen, bare gi meg et håndkle, så er jeg straks klar!

Tilbake til overskriften. Det er sånt man begynner å si når man omgås små barn. Det er ikke alt de trenger å forstå. Som oftest dreier omformuleringer og lek med ord seg om ting som skjer i fremtiden, eller kanskje vil skje i fremtiden, og de derfor ikke trenger å vite om det enda. Eksempler: Det hender blant annet at vi lurer på hvor lenge er det til barne-tv (slik at vi får litt fred i huset igjen). -Den er enkel, da spør vi bare hvor lenge det er til klokka er seks. Det fungere enn så lenge. Eller vi omtaler det heller som B-A-R-N-E-T-V, eller fjern-syn. Andre ganger, for eksempel når naboene er på besøk med sin datter, kan det hende vi må spørre foreldrene om det er greit for dem at barna får litt tørkede vinpiller, eller kanskje yoghurt med frosne bær som er kjørt i blenderen.

Slik holder vi på, etterhvert som de små skjønner mer og mer finner vi stadig på nye ord og formuleringer når vi ikke vil at de skal skjønne hva vi snakker om. Slik utvikler vi språket vårt både liten og stor. At vi også lærer helt nye ord som for eksempel bokka og Dæsj (helikopter og Kjersti -selvsagt) er en annen side av saken som kan få sin utdypning en annen gang.

Når det gjelder formuleringen i overskriften dreier deg seg ikke om å holde fristelser hemmelig. Ordtullet her dreier seg selvsagt om slike ord som foreldre mener ikke bør komme inn i vokabularet med det første.