- les bloggen nå - ny og bedre - mer innhold -

onsdag, februar 27, 2008

Nei til innføring av EUs datalagringsdirektiv

Etter oppfordring fra Liberaleren har jeg i dag (langt på overtid) sendt følgende henvendelse til statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, samferdselsministeren og en gode del av stortingsrepresentantene fra mitt fylke. (Brevet som følger en omskriving av liberalerens forslag til brev. Så takk til liberaleren og andre bidragsytere.)

"Hei!

(Siden du er en av femten stortingsrepresentanter fra mitt hjemfylke) vil jeg med dette oppfordrer deg til å jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring (heretter: datalagringsdirektivet eller direktivet).

Tenk deg at det står en representant for myndighetene ved hver eneste postkasse i hele landet, hver eneste dag. Disse registrerer all post. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen legges så i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Det er dette datalagringsdirektivet ønsker å gjøre med all elektronisk kommunikasjon. Direktivet vil pålegge teleselskaper å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og ikke minst hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Dvs så godt som all info om all kommunikasjon mellom mennesker som ikke er på samme geografiske plass. Selv om ikke selve kommunikasjonsinnholdet skal lagres, vil altså all data om trafikken lagres i opptil to år.

Jeg vil nevne at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Organiserte kriminelle (som datalagringsdirektivet er ment å hjelpe mot) vil enkelt finne kommunikasjonsløsninger som ikke innebærer slik overvåkning. Det er derfor lite sannsynlig at det vil virke særlig preventivt eller kunne bidra til oppklaring av kriminalitet. Derimot vil datalagringsdirektivet ramme friheten til hver og en av oss. Risiko for lekkasjer ved en slik omfattende lagring av personlig informasjon vil alltid være tilstede. Storbritannia har nylig hatt tre saker der store mengder sensitiv personinformasjon er kommet på avveie. Vi kan heller ikke se bort i fra at fremtidige myndigheter vil kunne endre lovene og legitimitetsgrunnlaget for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Vi står med andre ord i fare for at lagret informasjonen i fremtiden vil bli brukt mer utstrakt enn dagens lovhjemmel gir adgang til. Vi ser her i sannhet konturen av en totalitær overvåkning.

Retten til privatliv, blant annet til ikke å bli overvåket av myndigheter – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – må være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging. Jeg forventer videre at staten heller ikke pålegger ulike tredjeparter (feks. tele- og internettoperatører) å lagre detaljert informasjon over lang tid. Snarer tvert i mot. Jeg ser det som en av statens oppgaver å sørge for at lagring av personinformasjon begrenses mest mulig. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.

Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. Personvernet kan aldri bli bra nok – i Norge er det allerede for dårlig. Jeg synes ikke vi kan akseptere at det svekkes ytterligere!

Datalagringsdirektivet kan derfor ikke tas inn i norsk lovverk! Om et slikt standpunkt vil sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser, mener jeg at spørsmålet om denne saken er av så avgjørende prinsipiell art vi må våge å sette grensen før en slik form for overvåkning blir innført.

Jeg oppfordrer deg herved til å jobbe for at regjeringen legger ned veto mot dette direktivet!"


(Jeg oppfordrer selvsagt også deg til å sende den samme henvendelsen. Lenkene du trenger finner du øverst i blogginnlegget.)

Liberaleren har de siste månedene hatt en kampanje mot innføring av EUs datalagringsdirektiv. Samtidig har bloggeren Vox Populi engasjert seg og blant annet laget et opprop mot innføring av direktivet (med din hjelp snart 10000 underskrifter). På Facebook har ulike grupper mot direktivet fått bemerkelsesverdig stor oppslutning (over 16000 medlemmer). Andre har åpnet nettside med mer debatt og informasjon. I mine øyne har disse forhold sammen bidratt til økt mediefokus rundt spørsmålet, mer bevissthet, mer debatt og økt motstand. Blant annet har flere partigrupper (ungdomspartier, diverse fylkeslag og også Frps landsstyre) nå vedtatt resolusjoner mot innføring av direktivet.

For meg er denne utviklingen et tydelig tegn på at engasjerte enkeltmennesker kan nå frem og påvirke beslutningstakere. Løselig samarbeid, effektiv bruk av ulike kanaler på internett og i media, samt en samkjøring i tid for fremstøtene ser ut til å være faktorer som påvirker et godt resultat. Det blir spennende å se på den videre utviklingen.

mer spennende info finnes blant annet på:
IKT-Norge
liberalerens arkiv på personvern
Teknofil om samferdselsdepartementets holdning
Debattinnlegg "Rent mel i posen?" av Knut Aarbakke

1 kommentar:

Admiral_Gullars sa...

Godt jobbet. Bra initiativ :-)