- les bloggen nå - ny og bedre - mer innhold -

torsdag, oktober 18, 2007

Vallasaken? –Nei, den skal ikke jeg uttale meg noe om

Jeg tror ikke det vil være riktig av meg på det nåværende tidspunkt å si noe mer om akkurat det....

...

men.....
jo litt kan jeg si....

Å hevde at Ingunn Yssens offentlige oppsigelse delvis var motivert av manglende evne til å skjønne at hun hadde en jobb hun ikke var skikket til å gjøre, er vel ikke akkurat noe en god leder gjør, selv ikke etter at lederjobben, og ansettelsesforholdet er opphørt?
(jmf dokument 2)

Å si at dette ikke handlet om mobbing??
Nei da, selvsagt handlet det etter hvert om mye mer i tilegg, og det er godt mulig at andre interesser også var pådrivere til å utløse saken, men å si at det ikke handlet om mobbing, men om Yssens manglende evner i sin jobb (og motivert av AP-høyresidens EU-fanatikere) blir som ikke å se skogen for bare trær.

Å bruke Gro Harlem som ledelsideal?
Fordi Gro var/er et forbilde for Valla på 80-90 tallet? Vel, det er nesten 20 år siden. Ledelsesstil har endret seg ganske mye siden den gang, og selv om evt Valla mener at den gamle skole er best, så er også hun nødt til å tilpasse seg nye tider og endringer.

Påstanden om at Anne Holt (eller noe i ”hennes krets”) planla prosessen rundt Vallasaken kommenterer Anne Holt best selv;
”Anne Holt sier til TV 2 at dersom dette er representativt for sannhetsgehalten i Vallas bok, så håper hun den er tydelig merket som "roman".”


For meg tydeliggjør Vallasaken også en helt annen sak. Den er et lite av en rekke ulike tegn på at sosialisme og sosialdemokrati, med sin konsentrering av makt på få hender (og ikke minst tette koblinger mellom store styrende og statsbærende institusjoner), ikke er noen god oppskrift for hvordan et samfunn bør organiseres. Det bidrar blant annet til at dårlige ledere, som ikke ser virkningen av sine handlinger og sine effekter på omgivelsene godt nok, for ofte sitter for lenge i sine stillinger. Det blir for mye tillit, for lite åpenhet, for lite innsikt og ikke minst for få gode kontrollmekanismer.

Når så mange av venstresidens politikere enten støtter Valla, eller langt på vei lar være å kommentere Vallasaken (evt omtaler det som ”Yssensaken”) blir det en åpen eller stilltiende støtte til Valla. Enkelte forsvarer sine manglende kommentarer med at de ikke vet hva som skjedde mellom Yssen og Valla, og at det får vi heller aldri den fulle innsikt i. Det stemmer nok. Men man trenger ikke å gjøre mer enn å få meg seg hva Valla sier og skriver for å skjønne at hun ikke er en god leder, og at hun har håndtert sine og LOs problemer svært dårlig.

Så jeg håper at denne saken også kan bli en påminnelse om at vi må utvikle et samfunn som er mest mulig gjennomsiktig, der makt spres og balanseres godt mellom alle grupper og aktører i samfunnet.


Oppdatert:
Fra Aftenposten: "«Det føles underlig å få mer medmenneskelig støtte fra en milliardær, enn fra mange av mine kolleger og partifeller», skriver Valla." - Ja, for rike mennesker er vel jo per definisjon mindre medmenneskelige enn partifeller og kolleger. Personlig synes jeg slike uttalelser kan være tegn på en klassifisering av mennesker. På en måte får man inntrykk av at hun har et forhåndsdømmende menneskesyn.

Ingen kommentarer: