Min pils...

...smakte bedre enn din!

:D

Smart!

Hvor er rifla mi? - jeg skal på skolen!
http://concealedcampus.org/

Tralala Vår!

Det er i tider der man ser venner og kjente som har det vanskelig på ulike måter at man minnes på hvor skjørt og verdifullt livet er. Nettopp da blir også vissheten om de enkle og store gledene også tydeligere.

Slikt som å se ens datter gledes av våren, livet og friheten ved å løpe.

Kudos!

Kudos...
hvor ble det av gode gamle norske ord som honnør og ros?

Det begynner egentlig å bli ganske lenge siden jeg hadde denne reaksjonen - men jeg har etterhvert skjønt at nye grupper viser sin identitet bla gjennom språket, så jeg har etterhvert avfunnet meg med at bloggere foretrekker å gi kudos som et uttrykk på en direkte tilbakemelding på noe de er fornøyde med eller liker. Da kan jeg ikke være dårligere. I dag vil jeg derfor gi Kudos til Knut Arild Hareide og Krf som vil avskaffe lisensen og statsfinansiere hele NRK-gilde.

De mest opplagte motargumentene er selvsagt at det vil være dypt udemokratisk og urettferdig for alle (begge 3 heter det vel) som ikke har TV.

Men som Hareide sier:
"NRK er en samfunnsinstitusjon med en positiv demokratibyggende effekt som alle nyter godt av"

For meg er en god allmennkringkaster på radio, nett og TV like essensielt som en ellers god infrastruktur. Dette har vi alle glede og nytte av både direkte og indirekte.

Støtt Tibet

Støtt Tibet, støtt Dalai Lama!


Når det gjelder Kina, undertrykking, menneskerettigheter, overgrep, OL og forholdene i Tibet kan mye sies og mye gjøres. Det er tydelig at oppmerksomhet og press har positiv effekt. Noen vil boikotte OL, andre vil (eller vurderer å) boikotte OLs åpningsseremoni, andre vil ikke boikotte, men aktivt bruke sin stemme; blant annet ved å sende mailer og oppfordringer til IOC og sponsorer om en tydeligere stemme mot vold og overgrep i forholdet til Kina. Eller man kan starte en blogg til blogg aksjon. Selv tror jeg alle former for aksjonsform har noe for seg. At mange reagerer, og handler, delvis samstemt, delvis forskjellig vil skape stor oppmerksomhet i en rekke ulike forum og arenaer. Noe de fleste kan og bør gjøre er å støtte Avaazs bønn til Kinas president.
Det tar to minutter, og du vil være deltager i en massivt støttet reaksjon direkte til Kina, på forholdene i Tibet.
Gjør gjerne fler av tingene, signer flere opprop, skriv mailer eller blogg, men gjør noe!

Jeg gleder meg!

Det handler selvsagt om gleden ved; folkefest, tortur, menneskeverd, vold, solidaritet, undertrykking, fredelig konkurranse, feiring, brutte menneskerettigheter, respekten for universelle etiske prinsipper, dødsstraff, sensur, det gode eksempel til etterfølgelse, forfølgelse, glede ved innsats, fellesskapet.

Jeg er klar!
Jeg gleder meg!
Håper vi får mange gull!

(evt: signer oppropet her)

Butikken sin

Japan Photo i Bergen er butikken som vet å ta ansvar for å beholde gode kundeforhold. Eva og jeg har i lengre tid irritert oss stadig mer over det vi har opplevd som treghet og manglende service. Før jul i fjor, nærmere bestemt 10. desember måtte vi levere inn vårt kompaktkamera da skjermen dessverre var blitt helt sort. De var redd de ikke klarte å fikse det til jul sa de. Det hadde vi forståelse for. Så i midten av januar stakk jeg innom for å høre hva som skjedde. -Hmmm...., -Vent litt... -Å, ja.. Det var ferdig hos reparatør og skulle være på vei til noen som skulle sende det videre til butikken. -Sannsynligvis har vi det i neste uke. Den er grei tenkte jeg. Men så viste det seg ikke å være tilfelle. Etter gjentatte besøk med to ukers mellomrom (hvor betjeningen stadig har vært spakere i stemmen...) har de enda ikke klart å finne helt ut av status på kameraet ei heller hvor det er...
Så i går (3 mnd etter at vi hadde levert det) sa vår eminente ekspeditør: Dette er flaut. Dette skal ikke skje, dette er vår feil, og vi skal rette opp i dette. Nå.
-okay, supert tenkte jeg.
Enden på visa ble at vi i dag leverte inn manualer, lader mm fra det gamle kamerate, og fikk det erstatt med et nytt kamera av bedre modell.

her er det nye kameraet, foreløpig uprøvd, for batteriet er fortsatt i laderen som du ser...

Greit, det tok tid, men de viste meg som kunde at de tar forhandleransvaret sitt seriøst. Det gjør at jeg får lyst til å handle mer der. Mer venting for vår del hadde ført til at jeg aldri ville ha returnert.

Det står på viljen

Det er så deilig å være først!

Dagen etter at jeg skriver et kort og humoristisk innlegg om sykkelens fortreffelighet på bloggen min, så har BT forsideoppslag der de viser at jeg har rett. Sykkel er raskere en buss og bil i Bergen når transportetappen er omtrent ti kilometer eller mindre. Jeg vil tørre å påstå at svært mange av Bergens innbyggere har mellom fem og femten kilometeres reise til jobb (selvsagt er det også mange som har lengre eller kortere arbeidsreiser). Av disse (med 5-15 kms reisetid) igjen er det (skulle jeg tro) mange som bare "må" velge bilen. Det er eneste alternativ.
-Javel!
Hva skal man eller si til det?

-Må velge bilen?
Hvorfor det?

Fordi den står der, utenfor huset/leiligheten er sannsynligvis en riktigere grunn enn en rekke bortforklaringer. Men selvsagt, det er enkelte som ofte/alltid trenger bil av ulike grunner, og det er enkelte som tidvis trenger bil av ulike grunner. Men jeg tror at mange (selv om de påstår at de må bruke bil) mange av ukedagene kan komme seg dit de skal bedre på andre måter enn med bilen. De trenger bare å vekkes. De må kanskje røskes ut av sine vaner. De kan ha vokst inn i et bekvemelighetsmønster. Den umiddelbare tilgjengeligheten gjør at de knapt merker hvordan bilen(e) reduserer fremkommelighet, tilgjengelighet og bevegelsesfrihet til hver og en av oss (i byene).

Men så sitter man der, i bilen dag ut og dag inn, og stamper i kø. frem og tilbake. Hører litt på radioen. Tenker litt på hva man skal gjøre når man endelig kommer hjem. Irriterer seg over andre bilister, og ikke minst syklister som hopper frem og tilbake mellom fortau, gangfelt og kjørebane like uforutsigbart som en øyenstikker flyr over et stille skogsvann. Tenker at man burde fått trent litt mer. Kommet seg ut i naturen, på den ukentlige joggeturen rundt vannet/opp fjellsiden. Eller kanskje man skulle skaffet medlemskap på SATS. Det ligger jo på vei hjem, og rett ved en god dagligvarebutikk. Det ville jo vært genialt. Da kan man effektivisere. Kjøre hjem fra jobb og stikke innom både trening og butikk på vei hjem.
Men hvorfor ikke effektivisere enda litt til? Hvorfor ikke forenkle enda et hakk?
Hva om flere valgte å bruke sykkelen til jobb?
Vi som sykler trenger ikke å tenke på å sette av tid til trening, de fleste av oss kommer oss sannsynligvis raskere frem til jobben slik, vi sparer penger både mtp bilutgifter og treningssenter og i tillegg så bidrar vi til en reduksjon av støy, bråk og trengsel i bymiljøet. At vi også reduserer CO2-utslipp synes jeg er et underordnet poeng.

....men barnehagen...
...men melka (øllet) er for tungt å ha med på sykkelen...
...men, jeg kan ikke være svett på jobb...
-sier enkelte.

-Joda, selvsagt. Alle kan ikke sykle. Noen må bruke bil. Men jeg tror mange kan velge buss og sykkel oftere. Man kan bruke barnesete bak på sykkelen, Veslejenta mi synes sykling til byen er kjempestas. Man trenger ikke handle de tunge dagligvarene hver dag. Mange av oss har mulighet til å skifte/dusje på jobb. Jeg tror også at mang av oss i Bergen har det sånn at vi kan sykle ned til jobb, og opp hjem. Det er derfor ikke sikkert at man blir så svette at man trenger en dusj ved ankomst til jobb.

Med andre ord så står på viljen for mange. Evnen til å tenke løsninger fremfor begrensninger når det kommer til alternativer til daglig bilbruk. Det er nettopp dette politikere må innse. De må hjelpe oss slik at viljen blir bedre. Flere sykkelveier, enklere bussystemer er to gode stikkord å starte med.

Jeg har skrevet mer om bil vs sykkel/buss her og her og her.

Kjempegreier

Kombinasjonen av morgen, dårlig tid, regnvær og sykkel med barnesete er bra. Da får jeg trent, drukket vann, levert i barnehage, dusja, og kommet meg på lesesalen i løpet av 30 minutter. Mindre tid enn bare det å komme seg til barnehagen ellers ville gjort.
Kjempegreier!

Nei til innføring av EUs datalagringsdirektiv

Etter oppfordring fra Liberaleren har jeg i dag (langt på overtid) sendt følgende henvendelse til statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, samferdselsministeren og en gode del av stortingsrepresentantene fra mitt fylke. (Brevet som følger en omskriving av liberalerens forslag til brev. Så takk til liberaleren og andre bidragsytere.)

"Hei!

(Siden du er en av femten stortingsrepresentanter fra mitt hjemfylke) vil jeg med dette oppfordrer deg til å jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring (heretter: datalagringsdirektivet eller direktivet).

Tenk deg at det står en representant for myndighetene ved hver eneste postkasse i hele landet, hver eneste dag. Disse registrerer all post. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen legges så i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Det er dette datalagringsdirektivet ønsker å gjøre med all elektronisk kommunikasjon. Direktivet vil pålegge teleselskaper å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og ikke minst hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Dvs så godt som all info om all kommunikasjon mellom mennesker som ikke er på samme geografiske plass. Selv om ikke selve kommunikasjonsinnholdet skal lagres, vil altså all data om trafikken lagres i opptil to år.

Jeg vil nevne at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Organiserte kriminelle (som datalagringsdirektivet er ment å hjelpe mot) vil enkelt finne kommunikasjonsløsninger som ikke innebærer slik overvåkning. Det er derfor lite sannsynlig at det vil virke særlig preventivt eller kunne bidra til oppklaring av kriminalitet. Derimot vil datalagringsdirektivet ramme friheten til hver og en av oss. Risiko for lekkasjer ved en slik omfattende lagring av personlig informasjon vil alltid være tilstede. Storbritannia har nylig hatt tre saker der store mengder sensitiv personinformasjon er kommet på avveie. Vi kan heller ikke se bort i fra at fremtidige myndigheter vil kunne endre lovene og legitimitetsgrunnlaget for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Vi står med andre ord i fare for at lagret informasjonen i fremtiden vil bli brukt mer utstrakt enn dagens lovhjemmel gir adgang til. Vi ser her i sannhet konturen av en totalitær overvåkning.

Retten til privatliv, blant annet til ikke å bli overvåket av myndigheter – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – må være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging. Jeg forventer videre at staten heller ikke pålegger ulike tredjeparter (feks. tele- og internettoperatører) å lagre detaljert informasjon over lang tid. Snarer tvert i mot. Jeg ser det som en av statens oppgaver å sørge for at lagring av personinformasjon begrenses mest mulig. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.

Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. Personvernet kan aldri bli bra nok – i Norge er det allerede for dårlig. Jeg synes ikke vi kan akseptere at det svekkes ytterligere!

Datalagringsdirektivet kan derfor ikke tas inn i norsk lovverk! Om et slikt standpunkt vil sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser, mener jeg at spørsmålet om denne saken er av så avgjørende prinsipiell art vi må våge å sette grensen før en slik form for overvåkning blir innført.

Jeg oppfordrer deg herved til å jobbe for at regjeringen legger ned veto mot dette direktivet!"

(Jeg oppfordrer selvsagt også deg til å sende den samme henvendelsen. Lenkene du trenger finner du øverst i blogginnlegget.)

Liberaleren har de siste månedene hatt en kampanje mot innføring av EUs datalagringsdirektiv. Samtidig har bloggeren Vox Populi engasjert seg og blant annet laget et opprop mot innføring av direktivet (med din hjelp snart 10000 underskrifter). På Facebook har ulike grupper mot direktivet fått bemerkelsesverdig stor oppslutning (over 16000 medlemmer). Andre har åpnet nettside med mer debatt og informasjon. I mine øyne har disse forhold sammen bidratt til økt mediefokus rundt spørsmålet, mer bevissthet, mer debatt og økt motstand. Blant annet har flere partigrupper (ungdomspartier, diverse fylkeslag og også Frps landsstyre) nå vedtatt resolusjoner mot innføring av direktivet.

For meg er denne utviklingen et tydelig tegn på at engasjerte enkeltmennesker kan nå frem og påvirke beslutningstakere. Løselig samarbeid, effektiv bruk av ulike kanaler på internett og i media, samt en samkjøring i tid for fremstøtene ser ut til å være faktorer som påvirker et godt resultat. Det blir spennende å se på den videre utviklingen.

mer spennende info finnes blant annet på:
IKT-Norge
liberalerens arkiv på personvern
Teknofil om samferdselsdepartementets holdning
Debattinnlegg "Rent mel i posen?" av Knut Aarbakke