- les bloggen nå - ny og bedre - mer innhold -

onsdag, november 22, 2006

Stupe

At Frida Olette liker å svømme og elsker vann på alle måter er velkjent for den jevne leser av evas blogg og øvrige venner av familien. Helt siden den spede start i babybadebøtta (TummyTub) har hun vist at et bad, det er litt ekstra stas. Som gode foreldre har Eva og jeg selvfølgelig tatt konsekvensen av dette og meldt henne på babysvømming på vannkanten.


Første kurskveld var i begynnelsen av september, og Frida Olette satte alt da standarden. Hun demonstrerte sin trygghet i vann da hun, flytende på ryggen, godt holdt i skuldrene av mamma og pappa, snudde hodet til side, satte tommelen i munn, og lukket øynene.
Tid for å sove.
Så når hun under vår ferie i Egypt en snau måned senere dukket hodet under på eget initiativ var vi på ingen måte overrasket. Men jeg må innrømme at jeg ble noe forundret da hun nå sist tirsdag, fra en flytematte lagt ut i vannet for at de små barna skulle ha noe å krabbe på, valgte å krabbe til kanten, for så regelrett å stupe ut i vannet etter en liten, grønn, lekebåt. Når hun så gjentok det, gang på gang, ble jeg virkelig overasket, og ikke minst, det er vel ikke til å legge skjul på lengre, en smule stolt. Hun synes det er gøy! Det er en aktiv jente vi har.

(Vi har dessverre ikke fått undervannshus til kameraet enda, stupebilde kommer (forhåpentligvis) senere.)

fredag, november 17, 2006

Hoppe etter Willoch

I dag er det på sin plass å ønske Paul Chaffey velkommen tilbake i den politiske debatten. Vi har lenge manglet noen som klarer å ta opp de større linjer på en så klar måte, samtidig som han makter å vise sammensetninger og motsetninger i politikken på andre måter enn hva dagsavisene pleier å legge opp til. Man kan være enig eller uenig med Chaffey (selv er jeg nok langt på vei enig), uansett gjør han den politiske debatten spennende igjen. Aner vi et potensial til å hoppe etter Kåre Willoch?

onsdag, november 15, 2006

deiligst


jeg orker ikke gå igjennom med å registrere meg på deiligst-dott-enno.
Herved er utfordrigen sendt. Noen deiligere?

tirsdag, november 14, 2006

jenta til pappa


På fredag klatret Frida Olette alle trappetrinnene fra stua og opp på loftet. Helt på egenhånd, med pappa kun som sikringspartner. Siden fredag har hun gjort det daglig. Forresten så tror jeg ikke hun bryr seg videre med om jeg står der klar til å fange henne dersom hun faller. Det er ikke til å legge skjul på at både Eva og jeg er ganske så nervøse hver gang Frida Olette er et sekund alene i stua. Hun starter gjerne en frisoloering av ruta fra stue til loft om anledningen byr seg. Frida Olette synes rett og slett det er gøy å klatre i trappa. Det er jenta til pappan sin det, klatre før hun kan gå!!

tirsdag, november 07, 2006

Fast avtale?

Kan du som i dag stjal posen med glass- og metallavfall jeg midlertidig satte på trappeoppgangen mens jeg var inne for å henge opp en dugnadsinnkalling vennligst komme tilbake neste tirsdag?

søndag, november 05, 2006

Odd: I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut...

Drømmen min var kanskje ikke like romantisk som Cornelis Vreeswijks sang om at ”det var fred på jord och alla krig var slut”, men det var heller ikke langt unna. (Mine drømmer er gjerne lange og usammenhengende, så vær tålmodige, det tar litt tid før vi er ved poenget i historien her.)
Det hele startet med at min mor var på besøk, og vi, altså mamma, Eva, Frida Olette og jeg skulle på tur i skogen. Det var sommer, og jeg hadde hatt pappaperm i ca en måned. I dag skulle jeg derimot starte å jobbe litt igjen. Etter avtale med Odd, lederen for Sommerkvarteret, skulle jeg hjelpe til i barene og rundt på huset den siste sommermåneden, før jeg fortsatte med farskapspermisjonen.
Da vi kom frem til kvarteret, oppdaget jeg at jeg ikke hadde noe andre sko en crispi turstøvlene mine. Siden jeg opplagt ikke kunne jobbe i de store støvlene, tok jeg de likesågodt av meg og gikk heller barbeint. Jeg så tilfeldigvis Odd stå oppe i vinduet ved tårnet. Jeg gikk derfor på villaen for å høre med ham hva jeg skulle gjøre, og hvor jeg skulle begynne. (Det må nevnes at villaen og kvarteret var annerledes i min drøm. Det var blant annet en større hage rundt, og bedre avstand mellom de to husene enn i virkeligheten. Videre var tårnet et stort kontor, med store vinduer og terrasser. Om du tenker deg en moderne suite bygd inn i et eldre herskapelig hotell er du ganske nærme.)
Vel, da jeg kom frem til villaen stod døren åpen, det skal den ikke gjøre, og jeg husker jeg tenkte: ”Dette var da rart, og uheldig, vil de virkelig ha allslags folk rennende inn og ut av kontorbygningen sin? ...jaja...” I trappa opp etasjene i villaen var det flust av spiker, glasskår og andre skarpe smågjenstander (omtrent slik det alltid var der i min tid – det er sikkert bedre nå...) Dette var jo ikke akkurat videre praktisk, siden jeg gikk barbeint, men jeg kom meg nå opp.
Vel fremme i tårnet møtte jeg Odd med en kamerat. Han var en som jeg hadde sett rundt omkring på kvarteret og universitetet tidligere, men aldri sammen men venner eller kjente av meg. Så vi hilste. Odd hadde helt glemt av at det var i dag jeg skulle begynne å jobbe, men han kunne være med meg ned på huste om litt, så skulle han finne noe jeg kunne gjøre. Mens jeg ventet kom et større følge ubudne tyske turister innom, for å titte på det flotte gamle huset, det fine kontoret og den fantastiske utsikten fra balkongen. ”Jaja.. sånn går det når de ikke låser døra” tenkte jeg, ”de har jo ingenting her å gjøre, også så flaut med alle spikrene, glasskårene og det andre i trappa... jaja.” Tyskerne kom seg etter hvert ut igjen, og i det Odd gjorde seg klar til å stikke ned på huset, så skulle kameraten dra. Jeg fornemmet en noe underlig avskjedsvegring hos Odds kamerat. Det var akkurat som han ville ha sagt noe uten min innblanding. Jeg trakk meg naturligvis litt unna, stod i vinduet, og så utover, slik at han og Odd kunne få snakke uforstyrret. Men jeg merket det jo, det var ikke noe usagt som var saken. Snarere var det noe ugjort. Ut av øyekroken kunne jeg ikke la være å legge merke til at kompisen bøyde seg svakt mot Odd for et kyss, noe Odd nølende besvarte, som i: ”..Neeeei.., det er andre her... ...okay, ja vel da...”, før han gjengjelte med iver.
”Så Odd er homofil, ja, det var jo overraskende, hyggelig også så romantisk da” var det siste jeg husker jeg tenkte i drømmen, før Frida Olette vekket meg med romsteringen sin.


” På gatorna drog folk omkring,
och drog från krog till krog,
och alla drack varandra till
och dansade och log."

lørdag, november 04, 2006

Asan Mann - noe vi har ventet på?


Asan intimhygiene. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde noe særlig kjennskap, bevissthet eller forhold til dette såpeproduktet før jeg ble samboer. I mellomtiden har det derimot utviklet seg til å bli et velkjent og tidvis velbrukt produkt. Jeg har lært at det er greit med ulike såper til ulike deler av kroppen. Asan har gitt velbehag og velvære i årevis. Bidratt til behagelig og skånsom vask av mine edlere deler. Det blir en slutt på alt. Nå har Asan lansert "Asan Mann"! En såpe med pH-verdi lik den vi finner i intimsonene, spesielt utviklet for menn! Så den gamle Asan er ikke lengre god nok for meg? Jeg har en annen pH-verdi i mine intimsoner en det kvinner har i sine? -Javel, jeg skjønner når slaget er tapt, det er ingen vei tilbake, jeg må bytte. Jeg skjønner at jeg ikke kan stjele såpa til min kjære samboer lengre. Løp og kjøp ny!
Det var da så utgjort!
...jeg som så lenge har hatt en spesiell glede ved å vaske meg med en såpe beregnet på kvinners underliv.