Det står på viljen

Det er så deilig å være først!

Dagen etter at jeg skriver et kort og humoristisk innlegg om sykkelens fortreffelighet på bloggen min, så har BT forsideoppslag der de viser at jeg har rett. Sykkel er raskere en buss og bil i Bergen når transportetappen er omtrent ti kilometer eller mindre. Jeg vil tørre å påstå at svært mange av Bergens innbyggere har mellom fem og femten kilometeres reise til jobb (selvsagt er det også mange som har lengre eller kortere arbeidsreiser). Av disse (med 5-15 kms reisetid) igjen er det (skulle jeg tro) mange som bare "må" velge bilen. Det er eneste alternativ.
-Javel!
Hva skal man eller si til det?

-Må velge bilen?
Hvorfor det?

Fordi den står der, utenfor huset/leiligheten er sannsynligvis en riktigere grunn enn en rekke bortforklaringer. Men selvsagt, det er enkelte som ofte/alltid trenger bil av ulike grunner, og det er enkelte som tidvis trenger bil av ulike grunner. Men jeg tror at mange (selv om de påstår at de må bruke bil) mange av ukedagene kan komme seg dit de skal bedre på andre måter enn med bilen. De trenger bare å vekkes. De må kanskje røskes ut av sine vaner. De kan ha vokst inn i et bekvemelighetsmønster. Den umiddelbare tilgjengeligheten gjør at de knapt merker hvordan bilen(e) reduserer fremkommelighet, tilgjengelighet og bevegelsesfrihet til hver og en av oss (i byene).

Men så sitter man der, i bilen dag ut og dag inn, og stamper i kø. frem og tilbake. Hører litt på radioen. Tenker litt på hva man skal gjøre når man endelig kommer hjem. Irriterer seg over andre bilister, og ikke minst syklister som hopper frem og tilbake mellom fortau, gangfelt og kjørebane like uforutsigbart som en øyenstikker flyr over et stille skogsvann. Tenker at man burde fått trent litt mer. Kommet seg ut i naturen, på den ukentlige joggeturen rundt vannet/opp fjellsiden. Eller kanskje man skulle skaffet medlemskap på SATS. Det ligger jo på vei hjem, og rett ved en god dagligvarebutikk. Det ville jo vært genialt. Da kan man effektivisere. Kjøre hjem fra jobb og stikke innom både trening og butikk på vei hjem.
Men hvorfor ikke effektivisere enda litt til? Hvorfor ikke forenkle enda et hakk?
Hva om flere valgte å bruke sykkelen til jobb?
Vi som sykler trenger ikke å tenke på å sette av tid til trening, de fleste av oss kommer oss sannsynligvis raskere frem til jobben slik, vi sparer penger både mtp bilutgifter og treningssenter og i tillegg så bidrar vi til en reduksjon av støy, bråk og trengsel i bymiljøet. At vi også reduserer CO2-utslipp synes jeg er et underordnet poeng.

....men barnehagen...
...men melka (øllet) er for tungt å ha med på sykkelen...
...men, jeg kan ikke være svett på jobb...
-sier enkelte.

-Joda, selvsagt. Alle kan ikke sykle. Noen må bruke bil. Men jeg tror mange kan velge buss og sykkel oftere. Man kan bruke barnesete bak på sykkelen, Veslejenta mi synes sykling til byen er kjempestas. Man trenger ikke handle de tunge dagligvarene hver dag. Mange av oss har mulighet til å skifte/dusje på jobb. Jeg tror også at mang av oss i Bergen har det sånn at vi kan sykle ned til jobb, og opp hjem. Det er derfor ikke sikkert at man blir så svette at man trenger en dusj ved ankomst til jobb.

Med andre ord så står på viljen for mange. Evnen til å tenke løsninger fremfor begrensninger når det kommer til alternativer til daglig bilbruk. Det er nettopp dette politikere må innse. De må hjelpe oss slik at viljen blir bedre. Flere sykkelveier, enklere bussystemer er to gode stikkord å starte med.

Jeg har skrevet mer om bil vs sykkel/buss her og her og her.

Kjempegreier

Kombinasjonen av morgen, dårlig tid, regnvær og sykkel med barnesete er bra. Da får jeg trent, drukket vann, levert i barnehage, dusja, og kommet meg på lesesalen i løpet av 30 minutter. Mindre tid enn bare det å komme seg til barnehagen ellers ville gjort.
Kjempegreier!

Nei til innføring av EUs datalagringsdirektiv

Etter oppfordring fra Liberaleren har jeg i dag (langt på overtid) sendt følgende henvendelse til statsministeren, utenriksministeren, justisministeren, samferdselsministeren og en gode del av stortingsrepresentantene fra mitt fylke. (Brevet som følger en omskriving av liberalerens forslag til brev. Så takk til liberaleren og andre bidragsytere.)

"Hei!

(Siden du er en av femten stortingsrepresentanter fra mitt hjemfylke) vil jeg med dette oppfordrer deg til å jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring (heretter: datalagringsdirektivet eller direktivet).

Tenk deg at det står en representant for myndighetene ved hver eneste postkasse i hele landet, hver eneste dag. Disse registrerer all post. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen legges så i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Det er dette datalagringsdirektivet ønsker å gjøre med all elektronisk kommunikasjon. Direktivet vil pålegge teleselskaper å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og ikke minst hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Dvs så godt som all info om all kommunikasjon mellom mennesker som ikke er på samme geografiske plass. Selv om ikke selve kommunikasjonsinnholdet skal lagres, vil altså all data om trafikken lagres i opptil to år.

Jeg vil nevne at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Organiserte kriminelle (som datalagringsdirektivet er ment å hjelpe mot) vil enkelt finne kommunikasjonsløsninger som ikke innebærer slik overvåkning. Det er derfor lite sannsynlig at det vil virke særlig preventivt eller kunne bidra til oppklaring av kriminalitet. Derimot vil datalagringsdirektivet ramme friheten til hver og en av oss. Risiko for lekkasjer ved en slik omfattende lagring av personlig informasjon vil alltid være tilstede. Storbritannia har nylig hatt tre saker der store mengder sensitiv personinformasjon er kommet på avveie. Vi kan heller ikke se bort i fra at fremtidige myndigheter vil kunne endre lovene og legitimitetsgrunnlaget for å få tilgang til den lagrede informasjonen. Vi står med andre ord i fare for at lagret informasjonen i fremtiden vil bli brukt mer utstrakt enn dagens lovhjemmel gir adgang til. Vi ser her i sannhet konturen av en totalitær overvåkning.

Retten til privatliv, blant annet til ikke å bli overvåket av myndigheter – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – må være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging. Jeg forventer videre at staten heller ikke pålegger ulike tredjeparter (feks. tele- og internettoperatører) å lagre detaljert informasjon over lang tid. Snarer tvert i mot. Jeg ser det som en av statens oppgaver å sørge for at lagring av personinformasjon begrenses mest mulig. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.

Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. Personvernet kan aldri bli bra nok – i Norge er det allerede for dårlig. Jeg synes ikke vi kan akseptere at det svekkes ytterligere!

Datalagringsdirektivet kan derfor ikke tas inn i norsk lovverk! Om et slikt standpunkt vil sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser, mener jeg at spørsmålet om denne saken er av så avgjørende prinsipiell art vi må våge å sette grensen før en slik form for overvåkning blir innført.

Jeg oppfordrer deg herved til å jobbe for at regjeringen legger ned veto mot dette direktivet!"

(Jeg oppfordrer selvsagt også deg til å sende den samme henvendelsen. Lenkene du trenger finner du øverst i blogginnlegget.)

Liberaleren har de siste månedene hatt en kampanje mot innføring av EUs datalagringsdirektiv. Samtidig har bloggeren Vox Populi engasjert seg og blant annet laget et opprop mot innføring av direktivet (med din hjelp snart 10000 underskrifter). På Facebook har ulike grupper mot direktivet fått bemerkelsesverdig stor oppslutning (over 16000 medlemmer). Andre har åpnet nettside med mer debatt og informasjon. I mine øyne har disse forhold sammen bidratt til økt mediefokus rundt spørsmålet, mer bevissthet, mer debatt og økt motstand. Blant annet har flere partigrupper (ungdomspartier, diverse fylkeslag og også Frps landsstyre) nå vedtatt resolusjoner mot innføring av direktivet.

For meg er denne utviklingen et tydelig tegn på at engasjerte enkeltmennesker kan nå frem og påvirke beslutningstakere. Løselig samarbeid, effektiv bruk av ulike kanaler på internett og i media, samt en samkjøring i tid for fremstøtene ser ut til å være faktorer som påvirker et godt resultat. Det blir spennende å se på den videre utviklingen.

mer spennende info finnes blant annet på:
IKT-Norge
liberalerens arkiv på personvern
Teknofil om samferdselsdepartementets holdning
Debattinnlegg "Rent mel i posen?" av Knut Aarbakke

Børge Stensbøls gode CV

(eller hvorfor jeg "hater" Senterpartiet og Arbeiderpartiet)


NRK kunne i går vise første del i dokumentarserien "Bak lukkede dører" med tema: "Spillet om et OL”. Her ”avslørte” de noe av forholdene rundt Tromsøs søknadsprosses til å bli Norges søknadsby for OL 2018. Det var ganske interessant. Det politiske spillet som ofte utspiller seg når det er konkurranse og interessemotsetninger for å nå frem med sine ønsker og krav ble tydeliggjort på en enkel og klar måte. På mange måter fikk jeg inntrykk av at NRK prøvde å fremstille Tromsøs OL-delegasjon som uredelige i konkurransen mot Trondheim og Oslo. Utifra tilnærming gjennom overskrifter mm er det tydelig at VG i dag fortsetter fokuset på en slags konflikt mellom Trondheim/Oslo og Stensbøl/Tromsø på bekostning av det som i realiteten er ment som regjeringskritikk fra Wiseth og Laes side.

Tromsø hentet inn Børge Stensbøl til jobben som daglig leder for Tromsøs søkerkomité. Det var lurt. Han har både erfaring og et godt nettverk både i internasjonal OL-sammenheng og nasjonalt i politikken. Han la en god strategi for hvordan han skulle få ishavsbyen til å vinne kampen. Han fulgte den og vant. Slik jeg ser det er dokumentaren en glimrende CV for Stensbøl. Den viser på en utmerket måte hvor flink han er til å tenke og arbeide strategisk og langsiktig. Han benytter hele registeret av kontakter og metoder. Han er aktiv på flere arenaer samtidig. At en av søknadsbyene henter inn gode medspillere som så kartlegger politikernes ståsted og gjør sitt ytterste (innenfor loven) for å påvirke dem, er etter mitt skjønn lovlig og nødvendig lobbyisme i et moderne demokrati.

Hvordan Wiseth og Lae kan mene at han er ”arrogant og ufin” skjønner jeg ikke. De er heldigvis mer nyanserte enn overskriftene tilsier. Jeg skjønner heller ikke hvordan Oslo og Trondheims politikere kunne være så naive at de ikke brydde seg med å undersøke rikspolitikeres og regjeringens standpunkter i OL-søker-by-spørsmålet. Det var rett frem ganske dumt. Etter mitt syn er det alene nesten grunn god nok til å ikke fortjene å arrangere et OL. Å gjøre de beste forberedelsene er ofte blant de aller viktigste forutsetningene for en videre vellykket prosess. Som Lae sier (om Oslo og Trondheim):

”De la seg på en linje hvor man nettopp ikke forsøkte å påvirke dommerne. Det er naivt.
Det å påvirke opinionsdannere er en del av måten man vinner frem i dag.”

Mer interessant er det å spørre seg hva som skjedde i idrettstyret i tiden rundt og etter arbeidet med Martinsen-utvalget, der de kom frem til at Tromsø var den minst egnede av byene, men likevel klarer et ”flertall” å stemme for Tromsø. tilsynelatende gikk det Tromsøs vei pga av utskiftning av idrettspresidenten. Her ser man konturer av skittent spill, uredelighet og at enkelte har seilt under falskt flagg.

Søknadsprosessen var altså intensjonsmessig tilrettelagt for at idretten selv skulle finne frem til hvilken by som (fra idrettslige hensyn) er den beste. Da er det særs klanderverdig at regjeringspolitikere og apparatet rundt dem så åpenbart deltar og lar seg påvirke. Vi husker alle Åslaug Hagas utspill. Dokumentaren avslørte mer om hvordan flere av aktørene i regjeringsapparatet samarbeidet for Tromsø. At sentrale politikere i Arbeiderpartiet og Senterpartiet (igjen) fremstår som maktspillere med stor iver til urettmessig maktutøvelse og underordnet respekt for spillereglene er bare et nytt eksempel på hvorfor vi aldri, aldri burde latt disse menneskene komme til makten!

Fjellpulken vår, endelig testet!

Lørdagen etter aketuren til Frida Olette og meg var det enda mer snø, så Eva og jeg fant raskt ut at det var en perfekt dag for å få testa den nye pulken i hjemlige omgivelser. Etter en del ordning og rigging og innpakking av veslejenta under tett snødrev, satte vi i vei oppover mot Munkebotn. Dette var noe annet de gamle natopulkene som jeg trakk i forsvaret. Pulken var faktisk god å trekke, og litt kladding under skiene gjorde det bare lettere å trekke oppover bakkene. Siden det fortsatt snødde tett da vi kom opp, og Frida Olette begynte å bli utålmodig ("gå selv...") bestemte vi oss for å skli rett ned igjen, og heller ake litt utenfor huset og sånn. Eva ville prøve pulken litt på flata, men siden det var så greit å manøvrere den endte det med at hun tok den helt ned. Den ligger fantastisk støtt i svinger, og Frida Olette var varm og god også etter turen. Det skal med andre ord bli en glede å få brukt den resten av vinteren, påsken og videre.

Når symbolpolitikk er å foretrekke

Køprising er symbolpolitikk sier Erna Solberg i BT i dag. Vel, det er kanskje mulig hun har rett i det, men det er vel bedre med symbolpolitikk enn ingen politikk.

Planleggingsdag i Barnehagen + Nysnø = Akebrett

Forrige fredag var det planleggingsdag i barnehagen og det var min tur til å være hjemme med Frida Olette. Jeg tenkte at det ville bli en fin anledning for oss to til å få litt kvalitetstid sammen, kanskje kunne vi ta en lengre (2-3 timer) tur med bæremeisen opp på byfjellene. Men så kom det snø i løpet av torsdagen og natt til fredag. Da var det ikke vanskelig å endre planene. Så rundt halv ti satt vi på bussen på vei inn til byen for å kjøpe et akebrett. "Oppå døye" sa Frida Olette. Det var ingen kunder i butikken, så mannen på G-Sport var snill og monterte ratt for oss, mens Frida Olette kastet ball....
Endelig ute av butikken monterte jeg akebrettet bak på sekken, og tok veslejenta på skuldrene for å komme raskere frem. "Døyebann" sa Frida Olette. "Der er døyebann, miiiin døyebann". "En vei, hun er vel gratis?" sa jeg. "Det stemmer, så det blir 35,-" sa mannen i skranken. "Miiiin døyebann" sa Frida Olette.


Vel oppe på Fløien gikk vi stien halvveis mot vindpilen før vi satte oss ned med kjeks og varm saft. Deretter bar det utfor og ned tippetue. Akingen var kjempegøy, og både far og datter koste seg stort! Det ble en fin dag ute i snøen.






...helt til vi kom halveis ned (rett etter at dette bilde ble tatt), da ble Frida Olette litt overtrøtt, og bestemte seg for å skrike hele veien hjem.... litt slitsom ble det, men det er en annen historie for en annen(s) blogg....

Season Of The Shark

Følte for å få lagt ut denne da det er en av de fineste sangene/tekstene av et av mine favorittband, Yo La Tengo

Season Of The Shark

Do you need someone to hide behind
Well I don’t mind
Well I don’t mind
Do you need to be alone to unwind
Well that’s alright
That’s alright
Sure I know its hard
Know that it’s that way for everyone
For every one
Something go wrong
Sing so low you even blame the sun
You blame is at the cause
Of the shadows on the wall
They’re not as bad as they appear
Could it be
that it’s the season of the shark

Do you need someone to help you through
Well I don’t know
I don’t know
Someone to take questions with you
I don’t know
I don’t know

I want to be
The one to make you feel okay right now
Some way, some how
So when I fall short
I sink so low that I even blame the clouds
For blocking out the sun
And the shadows on the wall
That’s why you feel alone

Could it be that it’s the season of the shark?

Please don’t be afraid
No matter how much out there scares you so
Scares you so
Just look around
If it’s not me then someone else you know
And I don’t belong at all
Ignore the shadows on the wall
They don’t mean a thing
Could it be that it’s the season
I believe that it’s the season
of the shark

Could it be that it’s the season of the shark

Solide investeringer

Ser i avisene at matvareprisene stiger kraftig nå i februar.
Enda godt at de solide investeringene jeg gjorde i mat gjennom romjula har vist å holde seg mye bedre enn børsen siden nyttår. Behovet for mat nå skulle derfor være redusert....
:D