når du vet du har lest for mye nyheter...

Jeg liker å lese nyheter på nett. Det holder meg oppdatert, det gir meg avkobling, det gjør at jeg føler meg kapabel til å delta i ulike debatter om de politiske sider ved samfunnsutviklingen. Men i blant blir det for mye nyheter. En sjelden gang skulle man ønske at man ikke leste avisa, at man ikke trykket oppdatert, at man ikke klikket seg inn på nok en nettavis, eller lokalavisa en siste gang før man skal logge av for kvelden. -Nei, jeg tenker ikke på ubehaget ved å se nok en bilbombe, nok en selvmordsbomber, nok et barn som har det vanskelig, eller enda et fattig land der en befolkning uten særlige resurser blir utsatt for en naturkatastrofe. Alt dette er selvsagt ille, ting som burde opprøre meg mer enn å støtte røde kors, amnesty, leger uten grenser oa. Men når jeg klikke videre så er det langt på vei "glemt". Jeg kan lese om noe som skjer her, eller noe som angår fremtiden, noe som kan diskuteres og det er uenighet om hvordan det bør styres i hvilken retning. Jeg har lært å forholde meg til store krise langt unna meg.

Men så kommer det, nyheten som gjør at jeg skjønner jeg har lest for mye:
Mitt lokale supermarked selger gammelt kjøtt!!
Det er akkurat så ille og nært at jeg blir dårlig, og vet at jeg må sjekke fryseren før jeg kan legge meg, men at jeg likevel ikke får sove fordi jeg vil komme til å gruble på når vi spiste kjøtt derfra sist (det var kanskje i dag.... da hadde vi noe canneloni fra frysen, som vi lagde fra bunenn tidligere i høst med bla kjøttdeig.......) Men så er det også såpass ufarlig og lite alvorlig at jeg vet at jeg ikke hadde trengt å vite dette. Det er flott at det ryddes opp, at det avdekkes og at sjefene suspenderes, men det bedervede kjøttet er ikke en skadet venn eller sykt familiemedlem, det er ikke noe som jeg trenger å vite om. Sannsynligvis er det ikke annet enn den ubehagelig tanken denne kunnskapen medfører som påvirker livet mitt.

Å "(h)vete" med "hel(l)" foran, for et vær vi har i dag!

-Våt? -Jeg? -Neida, huden er vanntett under gore-texen, bare gi meg et håndkle, så er jeg straks klar!

Tilbake til overskriften. Det er sånt man begynner å si når man omgås små barn. Det er ikke alt de trenger å forstå. Som oftest dreier omformuleringer og lek med ord seg om ting som skjer i fremtiden, eller kanskje vil skje i fremtiden, og de derfor ikke trenger å vite om det enda. Eksempler: Det hender blant annet at vi lurer på hvor lenge er det til barne-tv (slik at vi får litt fred i huset igjen). -Den er enkel, da spør vi bare hvor lenge det er til klokka er seks. Det fungere enn så lenge. Eller vi omtaler det heller som B-A-R-N-E-T-V, eller fjern-syn. Andre ganger, for eksempel når naboene er på besøk med sin datter, kan det hende vi må spørre foreldrene om det er greit for dem at barna får litt tørkede vinpiller, eller kanskje yoghurt med frosne bær som er kjørt i blenderen.

Slik holder vi på, etterhvert som de små skjønner mer og mer finner vi stadig på nye ord og formuleringer når vi ikke vil at de skal skjønne hva vi snakker om. Slik utvikler vi språket vårt både liten og stor. At vi også lærer helt nye ord som for eksempel bokka og Dæsj (helikopter og Kjersti -selvsagt) er en annen side av saken som kan få sin utdypning en annen gang.

Når det gjelder formuleringen i overskriften dreier deg seg ikke om å holde fristelser hemmelig. Ordtullet her dreier seg selvsagt om slike ord som foreldre mener ikke bør komme inn i vokabularet med det første.

Et godt styre uten meningsutvekslinger?

"(...) Styret kan ikke være et sted for skarpe meningsutvekslinger. (...)" svarer Erik Must, styreleder i Gyldendal, på spørsmål fra dn.no; "Hva skal til for at Hegnar kan få en styreplass?"

Hvis man ikke kan ha meningsutvekslinger i et styrerom, hvor skal man ha de da? Must mener kanskje at de gjør seg bedre på generalforsamlingen?

Intervjuet med dn.no kom som en følge av at Trygve Hegnar nok en gang er vraket fra styreverv, og at han i den sammenheng benyttet sin talerett på genralforsamlingen til å poengtere at han som nest største eier burde ha en styreplass, dersom Gyldendal vil følge god eierskapsstyring. Videre påstod at valgkomiteen ikke har gjort jobben sin med å "sørge for at alle aksjonærenes interesser blir hørt." Hegnars konklusjon var ganske enkel: "Det er pinlig at valgkomiteens leder, en professor ved et norsk universitet (tidligere rektor Kirsti Koch Christensen), kan sitte som et gissel for selskapets største aksjonær".

Jeg skal ikke påstå at jeg har mer styreerfaring og mer forståelse på hvordan et styre skal fungere enn Erik Must. Men jeg mener å ha fått med meg (både fra ulikt prosjektarbeid, arbeid for studentkulturen i Bergen mm - som sagt; egentlig ikke nevneverdig i forhold til Must erfaringer) at konflikter og motsetninger (les: skarpe meningsutvekslinger) ofte kan være med på å skaffe utvikling og fremdrift. Fravær av de samme meningsutvekslinger, kan ofte føre til stagnasjon, stilstand, og at man blir forbigått av konkurrenten. Tror jeg.

selgeren bedre enn produktet bedre enn kjøperen??

"- Nei, dette har ingenting med intelligens å gjøre. Selvfølgelig er det trist å gå på limpinnen. Men av og til når man kjøper varer er selgeren bedre enn produktet. Det kan man aldri gardere seg mot."

sier narvikpolitiker Bror-Martin Hanssen som en kommentar til spørsmål fra dn.no om han føler seg dum eller lettlurt etter at det er kommet frem at han både ble lurt av T5PC og Terra-securities.

-Selvsagt ikke, om selgeren synes å være troverdig er det vel ingen grunn for å sjekke produktet?