Forvirra? Hvem? Jeg? Noen må ta ansvar!!

Jeg gjetter på at det opprinnelig var en kombinasjon av latskap, naivitet og grådighet hos Hemnes ordfører Kjell-Idar Juvik (Arbeiderpartiet) og resten av kommunestyret til å gå inn i den famøse og fatale investeringsavtalen med Terra-securities. Når det gikk galt så slo det ham så hard og uventet at han nå nærmest opptrer manisk desperat, og mest sansynlig fortsatt lider av øresus og sjokk.

I går manet han om at alle andre enn ham måtte ta ansvar (til og med eierne/sparebankene "måtte" stille opp med midler utover den tapte egenkapitalen). Så i dag, når han skjønner at det ikke vil komme penger fra sparabankene, men innser at han selv har brutt kommuneloven ved å ta opp et lån i dnbnor som han ikke har adgang til og ikke burde fått, så vil han vurdere å ikke betale tilbake til dnbnor fordi han juridisk ikke kan holdes ansvarlig for et ulovlig lån.... (dette poenget kom enda tydeligere frem i innslaget på tv2 enn hva det synes i artikkelen)
Ja, for noen må ta ansvar, fordi han, kommunestyret og Hemnes er blitt grundig lurt, og det kan ikke de noe for, så noen andre må jo ordne opp i dette. Juvik og Hemnes kan jo ikke, der er jo blitt lurt!

(jeg kunne gjerne fortsatt litt om det gamle poenget om at sosialdemokrati og sosialisme i alt for stor grad er med på å sy puter under armene på folk, slik at de ikke yter sitt beste, og i mindre grad tar ansvar for egne gjerninger, men skal nøye meg med å nevne det....)

Når det nå ikke virker som om Hemnes-ordføreren tenker på å gå, og det heller ikke er mulig å få fjerna ham før om fire år, kan ikke i det minste noen få sendt ham på ferie i en uke eller tre?
Jeg mener; Når vi ikke kan kjøre bil den første timen etter en liten øl, vil jeg mene at man hverken bør lede en kommune eller uttale seg på tv de første ukene etter et slikt sjokk!

Navarsete vil hva for noe??

Nå skal vi satse på samferdsel dere.
I følge Navarsete bør vi bruke mer oljepenger på infrastruktur. Samtidig utsetter hun viktige prosjekter som Hardangerbrua.
Det trengs vel senterpartilogikk for å forstå akkurat den der....??

Springende tanker

Dette var i utgangspunktet tenkt som et svar til en venns invitasjon om å delta i fakkeltog mot fremmedfiendtlig byråd. Det utviklet seg, og ble istedenfor til ganske springende betenkninger om min skepsis til fakkeltog, problemer med maktutøvelse og problemet Fremskrittspartiet. Mulig enkelte mener at det ble noe usammenhengende, det vil jeg med dette si meg enig i.

Jeg holder verken Christoffersens utspill eller Frp særlig høyt. Det har jeg også kommentert blant annet her. Men jeg synes heller ikke noe om et fakkeltog mot ham. Så jeg svarte min venn at jeg var usikker på om jeg syntes et fakkeltog i denne sammenhengen var den rette måten å reagere på. Min venn på sin side understreket at det av flere grunner er viktig å markere en tydelig avstand fra det som er klar rasisme. Han har selvsagt rett i det, men reaksjonsform må også stå i samsvar med type sak og omstendigheter.

Fakkeltog
Jeg er enig i og forstår mange av reaksjonene mot Christoffersen. Jeg synes også at BTs leder med oppfordring om å gå av var en grei reaksjon fra en avis. Jeg var selv også raskt ute med en reaksjon på Christoffersen her på bloggen. (Fant ingen andre blogger som hadde kommentert det da jeg skrev om det tirsdag morgen.) I løpet av tirsdags ettermiddagen og onsdagen tok dette helt av. Å organiserer et fakkeltog i en sånn type sak, og spesielt før han og byrådet får skikkelig mulighet til å reagere synes jeg på den annen side er overilt og overdramatiserende. For meg går grensen for hvor saklig motstand gjennom debatt blir til en organisert mobb omtrent der. Jeg er rett og slett usikker på om virkemiddelet her er feil. Det er mye mulig at overdrevne reaksjoner bidrar til ytterligere stigmatisering, antipatier, splittelse og motsetninger som samfunnet ikke er tjent med. Derfor vil jeg ikke delta i fakkeltoget, selv om jeg er enig i budskapet.

Massesuggesjon og maktutøvelse
Jeg er, nærmest av natur, skeptisk til massesuggesjonen og de forenklede tilnærminger til problemer og konflikter som det bringer med seg. Slikt fører ofte til at et enkelt perspektiv får en uheldig dominans for utfallet av saker. Det kan blant annet bidra til at man avsetter folk på tynt og usikkert grunnlag og innsetter folk uten å vurdere de helhetlige behov. Eller man setter i gang prosjekter som ikke er formålstjenlig på annen måte en at de fremstår som symboler på handlekraft. At avgjørelser tas på svakt grunnlag kan selvsagt også skyldes en rekke andre forhold enn massesuggesjon, men det henge ofte sammen med at man har avsluttet dialogen med meningsmotstandere for tidlig (og altså lar et enkelt perspektiv få for stor dominans). Dessverre opplever jeg at symbolhandlinger er nesten mer regelen enn unntaket for enkelte av våre politiske partiers maktutøvelse.

Makt kan dessverre alltid misbrukes, så spredning av makt er et av våre viktigste virkemidler for et godt samfunn. For mye makt er ikke bra verken hos vannverksjefer, LO-ledere, Næringslivstopper, politiske ledere eller andre. En god intensjon om handling til alles beste er dessverre ingen garanti for et godt samfunn. Nettopp fordi makt korrumpere mener jeg at evne til å tøyle sin egen vilje til makt bør være en sentral egenskap hos de som skal styre. Derfor har også statlig eierskap og styring sine helt klare begrensning, like mye som full frihet og privatisering har det.

Problemet Fremskrittspartiet
Tilbake til hundene. Jeg mener videre at uttalelsen fra Christoffesern og diverse dårlige forklaringer fra hans side på hva han egentlig mente ikke er det virkelige problemet her. Hans problemer med å forstå forskjeller på integrering og oppdragelse av barn og hunder er kun et eksempel på problemet Frp. Nye historier om Frpere som har en heller tvilsom og avvikende samfunnsmoral er noe vi blir servert nesten ukentlig. De politiske forslagene som kommer fra FRP er stort sett preget av fremmedfiendtlighet, dårlig ressursbruk og forenklede løsninger på komplekse problemer. Christoffersen er i så måte kun et symptom. Historien om hunder, oppdragelse og integrering er derfor kun et av mange eksempler som forklarer hvorfor Frp må tas med i dialog og debatt, men nærmest isoleres når det komme til spørsmål om deltagelse og maktutøvelse. Til og med om de skulle få en oppslutning opp mot 30 % eller mer. Dette fordi de har en fundamentalt annen virkelighetsoppfatning (syn på problemer, sammenhenger og løsninger) enn øvrigheten.