- les bloggen nå - ny og bedre - mer innhold -

Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tur. Vis alle innlegg

onsdag, oktober 29, 2008

Trøffelgris?

...ikke akkurat, men nesten. Vår datter er til god hjelp når vi er på tur i skogen. De som kjenner oss vet at vi er veldig glade i mat, og spesielt gøy er det når vi kan skaffe oss kvalitetsråvarer helt på egenhånd. Vi er også glade i naturen og familieturer er en naturlig del av det. Derfor er høsten en fantastisk årstid. Vi kan fylle opp spiskammerset og gå på tur i skogen samtidig. Frida Olette er blitt svært glad i soppturene våre, og har blant annet lært at barn ikke skal plukke sopp. Men de kan gjerne finne dem og fortelle de voksne om funnet. Så kan vi voksne si om det er en sopp som er god eller dårlig. Så hun leter, med stor iver, og rett som det er så finner hun en traktkantarell eller to som vi har oversett og roper så høyt hun kan: "HER ER EN SOPP MAMMA!! JEG HAR FUNNET EN SOPP MAMMA! MAMMA DET ER EN SOPP HER!!" ...og etter at vi har fått plukket den og jeg skal ta bildet, så poserer hun gjerne med sitt siste funn!

mandag, oktober 16, 2006

Bæremeis - Pappaperm


Så er høsten endelig kommet, jeg har endelig kunnet gå ut i pappapermisjon. Etter en fantastisk uke i Egypt er hverdagen kommet. Pappa hjemme, Mamma på lesesalen. På tide at jeg tar økt del i blogging om Frida Olette og vårt familieliv. Siden Frida Olette i løpet av de siste uker har økt aktivitetsnivået sitt på alle måter, har vi funnet ut at tiden er inne til å få oss en bæremeis. De snille folkene på Platou Sport lånte villig vekk en demomodell fra Norrøna før vi bestemmer oss for hvilken meis vi vil kjøpe. Med gode værmeldinger var det dermed duket for en god gammeldags familieturhelg. Lørdag tok vi en liten testtur via Fjellveien inn til byen, mens vi på søndag tok den virkelige testen opp Stoltzekleiven. Meisen var god å bære. Ingen tvil om det. Trappene, trinnene, svingene, de var de samme. Selv om jeg på et punkt i det vi gikk oppover ikke kjente meg igjen, så er det ikke til å komme i fra; Stolzekleiven er den samme som den var før Frida Olette. Det bare føles ikke sånn. Jeg har skjønt at jeg er nødt til å innse at ved å bære bleier, skift, tåteflaske, vannflasker, ekstra jakker, kjeks, termos (ca 5 kg) toppet med nesten 10 kg i bevegelse får man får en ny turopplevelse. Tyngre, lengre, brattere, langsommere, likefullt er veien den samme som før. Men... det ga mersmak! Å ha veslejente rett bak seg, smilende, og pludrende på sitt ”aaaarrrrrrrrrrrarrrarrrarrrarrrarrrarrrarrrrrrr” og innimellom et ”eeheeii, ...hheeii” når det kommer folk forbi er heldigvis langt mer enn hva man kan ønske seg i betalig for litt økt vekt og redusert balanse når man går tur.

søndag, september 24, 2006

Sopptur




Eva, Frida Olette og jeg dro på sopptur til Lysekloster. Vi fant en spiselig sopp. Det ble en god middag.