når du vet du har lest for mye nyheter...

Jeg liker å lese nyheter på nett. Det holder meg oppdatert, det gir meg avkobling, det gjør at jeg føler meg kapabel til å delta i ulike debatter om de politiske sider ved samfunnsutviklingen. Men i blant blir det for mye nyheter. En sjelden gang skulle man ønske at man ikke leste avisa, at man ikke trykket oppdatert, at man ikke klikket seg inn på nok en nettavis, eller lokalavisa en siste gang før man skal logge av for kvelden. -Nei, jeg tenker ikke på ubehaget ved å se nok en bilbombe, nok en selvmordsbomber, nok et barn som har det vanskelig, eller enda et fattig land der en befolkning uten særlige resurser blir utsatt for en naturkatastrofe. Alt dette er selvsagt ille, ting som burde opprøre meg mer enn å støtte røde kors, amnesty, leger uten grenser oa. Men når jeg klikke videre så er det langt på vei "glemt". Jeg kan lese om noe som skjer her, eller noe som angår fremtiden, noe som kan diskuteres og det er uenighet om hvordan det bør styres i hvilken retning. Jeg har lært å forholde meg til store krise langt unna meg.

Men så kommer det, nyheten som gjør at jeg skjønner jeg har lest for mye:
Mitt lokale supermarked selger gammelt kjøtt!!
Det er akkurat så ille og nært at jeg blir dårlig, og vet at jeg må sjekke fryseren før jeg kan legge meg, men at jeg likevel ikke får sove fordi jeg vil komme til å gruble på når vi spiste kjøtt derfra sist (det var kanskje i dag.... da hadde vi noe canneloni fra frysen, som vi lagde fra bunenn tidligere i høst med bla kjøttdeig.......) Men så er det også såpass ufarlig og lite alvorlig at jeg vet at jeg ikke hadde trengt å vite dette. Det er flott at det ryddes opp, at det avdekkes og at sjefene suspenderes, men det bedervede kjøttet er ikke en skadet venn eller sykt familiemedlem, det er ikke noe som jeg trenger å vite om. Sannsynligvis er det ikke annet enn den ubehagelig tanken denne kunnskapen medfører som påvirker livet mitt.