Pappa boosa!

sier min datter hver gang maten hennes er for varm, for kald, for kjedelig, eller hun av en annen grunn vil utsette spisingen. "Pappa boosa!" brukes selvsagt også når hun har slått seg, kommet borti noe, eller hun ikke kommer på en annen grunn til å si noe. Det er viktig at det blåses, med en gang, på panna, hånda, kneet, bamsen, skaphjørnet, stolen, egget eller isen. Når jeg så har blåst i ca 1 1/2 sekund, så er det bra. Da kan hun spise videre, leke mer, eller gå tilbake til lekinga. Som eva har sagt, det å blåse er magisk, og Frida Olette blir umiddelbart fornøyd.

Det er hyggelig og fint å kunne ordne min datters hverdagsproblemer så raskt og enkelt. Mer skremmende synes jeg det er at den magiske pusten minner meg mye om hvordan regjeringen har valgt å "løse" mange av de vanskelige problemene. (lesere som er usikker på hva jeg mener anbefales å lese her, her og her, eller store deler av denne bloggen)