Endelig flytter jeg!
Jeg har endelig tatt mot til meg og fått flytta!
Jeg er ikke kommet helt i orden, men fra nå av kan dere følge meg på carlchristian.net
- les bloggen nå - ny og bedre - mer innhold -
Jeg har endelig tatt mot til meg og fått flytta!
Jeg er ikke kommet helt i orden, men fra nå av kan dere følge meg på carlchristian.net
Vi har nå fått en samlet opposisjon mot regjeringens forsalg om å utvide straffelovens § 185 om om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Det er nesten ingen i dette landet som mener at trosretninger og livssyn trenger noe spesielt vern. Det er individer som trenger vern mot spesielt hatefulle ytringer, og det har de i dagens lovtekst, uten Blasfemiparagrafen eller andre erstatninger.
Torbjorn Jagland er mot lovendringen, AUF er mot lovendringen, flere profilerte sosialdemokrater er mot lovendringen. Sågar danske sosialdemokrater utaler seg hoderistende om dette forslaget. Til og med Dagfin Høybråten og Krf ser ut til å være uenige med Senterpartiet i denne saken. Alle de store norske avisene tar avstand fra forslaget, og enkelte religiøse autoriteter har gått ut mot dette lovendringsforslaget. Bloggerby er fra seg av undring over dette forslaget. Både på Facebook og i selve oppropet nærmer vi oss nå 8000 motstandere. Jeg har nesten ikke sett noen som støtter det, bortsett fra senterpartiets Erling Sande, Liv Signe Navarsete og Magnhild Meltveit Kleppa, samt religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland. Hvis noen har sett noe ytterlig støtte, fortrinnsvis mer velformulert enn det vi har sett til nå, vennligst gi meg beskjed.
Også har vi tåkefyrsten Stoltenberg – Mannen med pisken, som ikke vil bruke pisken likevel, og heller ikke synes det er spesielt lett å uttale seg all den tid han ikke vet hva han snakker om. Han har i løpet av to dager klart å si at regjeringen nå har konkludert i denne saken, men at de vil være lydhøre for innspill. Mer om akkurat det senere, men at han satser på en plass på landslaget i roing synes derimot helt klart.
Både fra Senterpartiets Erling Sande på NRK i går kveld og Justisministeren i Aftenposten pekes det på at det særlig er de krenkende og hånefulle ytringene som ikke har noe meningsinnhold (en liten selvmotsigelse i seg selv) det skal vernes mot. Vi trenger altså vern mot meningsløshet. For så vidt en god ide. Da kunne vi startet med avlyse pressekonferanser av den typen vi så i dag.
...og ellers ser vi en generell holdning av typen: -Stol på oss, vi har de beste intensjoner!
Yay!
Personlig vil jeg heller ha gode lover enn gode intensjoner!
Tilbake til fokuset på at: ”Vi vil være lydhøre overfor alle innspill slik at den ikke truer ytringsfriheten” som vi har hørt både fra Justisministeren og Statsministeren. Innspillene har vært ganske entydige så langt! Det er nesten ingen som vil ha rammer om en fremtidig lovtekst som legger vekt på vern av trosretninger og livssyn. For på tross av Statsministerens forsøk på avdramatisering så står vi fortsatt i fare for at det blir slik Aftenposten konkretiserer:
Hvis statsministerens partipisk får svinge seg, er det altså kun utformingen av lovteksten som kritikerne kan ha håp om å få innflytelse over. Men rammene for lovteksten er allerede fastlagt: Den skal «ivareta behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn»...
Jeg ber derfor om at regjeringen tar sine egne utsagn om å være lydhøre for innspill på alvor og skrotlegger dette lovforslaget en gang for alle.
Oppdatert: Til og med Den norske Kirke går nå ut mot endring av § 185.
Skrevet av Carl Christian klokka 20:55
Kategorier: christian mener, Facebook, religionskritikk, ytringsfrihet
Et oppslag i dagens Aftenposten går langt i å hevde at det var Navarsete og Senterpartiet som presset gjennom endringsforslaget til straffeloven, slik at det kan bli straffbart å krenke religioner.
Dette er en av de beste nyhetene jeg har sett på lenge. Det er ikke lenge siden regjeringen syntes å være helt samstemte i denne saken. Dagens signaler viser et noe større sprik i uttalelsene fra representanter fra de ulike regjeringspartiene. Mitt tips er at vi i dagene som kommer vil se at stadig flere fra både AP og SV offentlig vil ta avstand fra dette elendige lovforslaget.
Jeg leset først om denne debatten hos Vox Populi om kvelden mandag 19. januar. Han lenket til oppropet: Nei til straff for religionskritikk som startet 18. januar. Jeg så raskt at jeg var enig med teksten i oppropet, og syntes det var en viktig debatt. En bred og urokkelig ytringsfrihet er i mine øyne et av de aller viktigste bidrag til et godt samfunn. Jeg ville derfor bidra til å spre denne informasjonen raskt. Med min erfaring med sosiale medier, og min masteroppgave om betydningen av blant blogger og facebook i fjorårets debatt om EUs datalagringsdirektiv i bakhodet, tenkte jeg umiddelbart at en facebookgruppe med info om denne saken og oppropet ville kunne bidra til å spre informasjon og kanksje drive debatten fremover. Jeg skrev under på oppropet, rådførte meg litt med min kjære samboer (jada, den fantastiske bloggen hennes vil bli oppdatert, men det er mulig dere må vente til mars), og etablerte så faceboogkgruppa "Nei til straff for religionskritikk" samme kveld.
Siden forrige mandag har stadig flere sluttet seg til både gruppa og signert oppropet. Vi har nå hele 2772 medlemmer (hvilket er mye, men også lite om man sammenligner med feks gruppa PROTESTAKSJON MOT BENSINPRISER (jada de må rope i gruppenavnet - jeg lenker bevisst ikke) med sine 127 214 medlemmer). Oppropet har i skrivende stund fått over 4000 underskrifter, deriblant mange nok forfattere og andre kjendiser, til at VG når de endelig omtalte det fredag 23. januar, kalte det et Kjendisopprør mot justis-Knut. Aftenposten følger på med en nesten lik overskrift i dag.
Siden den gang har jeg lest ganske mye av det som er skrevet om denne saken. Jeg sitter igjen med et intrykk av at vi kan takke bloggosfæren for at debatten vokste frem. Regjeringen la frem forslaget allerede før jul, mens det bare var sporadisk medieomtale (blant annet Stavanger Aftenblad 5. januar) før oppropet ble satt i gang. Det er selvsagt vanskelig å bevise at dagens lekkasjer om interne regjeringsuenigheter i denne debatten skyldes bloggene, facebookgruppa, oppropet eller alle kjendisene. På den annen side er det mye i debattens utvikling som tydelig peker i retning av at bidragene fra oss grasrotaktører i de ulike nettmediene kan ha gjort det lettere for dissidenter fra regjerningspartiene. Jeg vil også hevde at bred oppmerksomhet om en sak i de sosiale mediene påvirker massemediene til å omtale en sak, som igjen bidrar til økt fokus i blogger og de ulike nettsamfunnene med mer. Grasrotaktivitet og sosiale mediers betydning for samfunnsdebatten er også nylig omtalt i et meget godt innlegg av Sverre M. Nyrønning.
Avslutningsvis vil jeg minne om at ingenting enda er avgjort i denne saken. Jeg vil derfor oppfordre alle som enda ikke har gjort det til å melde seg inn i facebookgruppa, skrive under på oppropet og fortsette med å debattere denne saken i alle passende og tenkelige kanaler. Det er grunn til å tro at vår samlede innsats vil ha betydning for utfallet av saken.
Skrevet av Carl Christian klokka 14:08
Kategorier: christian mener, Facebook, religionskritikk, sosiale medier, ytringsfrihet
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som vil utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer slik at denne bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.
Begrepet ”hatefulle ytringer” vil måtte defineres ut i fra de involvertes følelser. Så langt finnes det heller ikke noen konkretisering av hva som regnes for å være «kvalifiserte angrep». Til tross for gode intensjoner vil forslaget derfor ikke være forenlig med å bevare saklig, åpen og god dialog. Jeg mener lovforslaget vil føre til en begrensning i ytringsfriheten, som i sin ytterste konsekvens kan føre til straffeforfølgelse for religionskritikk, i beste fall til usikkerhet og forvirring omkring ytringsfriheten.
Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie har opprettett et opprop mot dette lovforslaget som vil straffe religionskritikk. Av ca 50 avisredaksjoner som har fått pressemelding om dette oppropet er det enda ingen som har tatt opp denne saken. Imidlertid har oppropet fått underskrifter fra blant annet; Francis Sejersted, Eivind Smith Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Gunnar Skirbekk, Roy Jacobsen, Aslak Nore, Walid al-Kubaisi, Anne B. Ragde, Thomas Hylland Eriksen, Anders Giæver, Torgrim Eggen med flere.
Erfaring viser at facebookgrupper og blogger er en effektiv måte å spre informasjon på. Jeg har selv gjennomført en studie som kan vise til positive sammenhenger mellom blogging, vekst i facebookgruppa Nei til Datalagringsdirektivet og medieoppslag. Samtidig er oppropet kanskje et av våre viktigste verktøy for å sende et signal til politikere og medier. Derfor er det viktig at vi bruker disse redskapene sammen. Jeg vil derfor oppfordre deg og deg og alle dine venner til å bli med og kjemp for å opprettholde en bred ytringsfrihet. Meld deg inn i facebookgruppa Nei til straff for religionskritikk og inviter dine venner. Skriv så under på oppropet: Nei til straff for religionskritikk
Det er også verdt å nevne at denne debatten må sees i sammenheng med en større internasjonal debatt. I slutten av April avholder FN den såkalte Durban II konferansen i Geneve. Til denne forberedes det blant annet en kampanje fra Organisasjonen av Islamske Land (OIC) som har det formål å gjøre krenkelser av religion til en forbrytelse mot menneskeheten. Hvem skal kunne vurdere hva som er en krenkelse av de ulike religioner? En ting er at vi alle er pålagt å utvise stor forståelse og respekt for hverandres kulturer. Dette betyr ikke at vi kan gå til det skritt å sidestille kritikk av religion med menneskerettigheter. Se Torbjørn Røe Isaksens glimrende kommentar "Grenser for dialog" i Morgenbladet for mer om dette.
Takk til Knut Johannessen og hans blogginnlegg "Nei til straff for religionskritikk" for at jeg ble oppmerksom på oppropet og en god debatt. Takk også til Nina Hjerpset-Østlie for utfyllende informasjon.
les også mer på:
Haralds strøtanker: http://haraldhauge.wordpress.com/2009/01/19/om-a-si-nei-til-straff-for-religionskritikk/
Den Tvilsomme Humanist: http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2009/01/opprop-n-igjen.html
Teologisk Teologi: http://teologiskteologi.blogspot.com/2009/01/nei-til-straff-for-religionskritikk.html
Sigruns blogg: http://stomm-blog.blogspot.com/2009/01/religion-og-religionskritikk.html
Fri Tanke: http://www.fritanke.no/NYHETER/2009/Frykter_forbud_mot_religionskritikk_i_Norge/
Arne Jensen i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2873628.ece
Debatt på Origo: http://rikspolitikk.origo.no/-/bulletin/show/217724_nei-til-straff-for-religionskritikk
Justis- og politidepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-22-2008-2009-/13/2/4.html?id=540710
Siv Jensen har lenge demonstret en politisk teft som langt overgår de fleste av hennes kollegaer. Nå ser det ut til at Frps "kammerater" tar et skritt vekk fra henne. Det kan være farlig. Ikke bare for Frp, men også for de tre andre borgelige partiene. Selv om partiet til nå er holdt unna regjernigskontorene, så har de lenge vært flinke til å påvirke det politiske spillet. Så også denne gangen. Derfor nøler Jensen heller ikke med å gjøre sitt for å fremheve motsettninger mellom Venstre/Høyre og Krf på andre områder. Jeg ser på Siv Jensens Israelstøtte, og at hun nå til og med tar Mona Levin i forsvar som årets første utspill for å hindre borgerlig alliansebygging uten Frp. Jeg er overbevist om at fler vil komme. Dette konkrete utspillet kan (særlig om det får betydning også på sikt) bidra til å forsure miljøet mellom Venstre/Høyre på den ene siden og Krf på den andre. Dagfin Høybråten kan ikke risikere å miste enda flere kristenkonservative til Frp, samt at de ikke vil miste status som partiet for venner av Israel. På den annen side står Venstre og Høyre, store deler av disse partienes velgermassen må antas å være fult ut enige med Kåre Willoch. Nøkterne og saklige påpekninger og betenkninger rundt realpolitiske forhold er viktig for debatt, forståelse og postiv utvikling. Usaklige påstander og anklager er det ikke.Drar man denne debatten litt lengre enn munnhuggeri om hva som er nyansert og unyansert så dreier dette seg også om ganske alvorlige uenigheter rundt utenriks og sikkerhetspolitikk så vel som om ulike verdisyn.
Jeg tror derfor at Siv Jensen bevist er aktiv som støtte av Israel og Mona Levin fordi dette et et Krfs svake punkter i forhold til Venstre og Høyre. Hvorfor skal hun ellers støtte en fri kanon, som gang på gang synes å være riv ruskende gal, til fordel for en av landets mest avmålte og nyanserte synsere?
Oppdatert: Dette innslaget i Aftenposten der Per Kristian Foss langt på vei avskriver Frps muligheter for regjeringsdeltagelse gjør vel ikke min antagelser mindre relevante. Siv Jensen blir tvunget til å skape dårlig stemning mellom potensielle samarbeidspartnere, samtidig som hun må være samlende om hun skal ha håp om borgerlig regjering. Det er slett ikke lett for noen. Det kan selvsagt innvendes at dette gjelder begge veier mellom de borgerlige partiene, men jeg mener Frp selv er skyld i dette når de gang på gang velger å stå langt unna alle andre på en rekke sentrale politiske områder.
...synes å være noen av de "riktige" ordene brukt av de rette forståsegpåere som vil vise at de har et balansert syn på konflikten mellom Israel og Hamas. Men hva mener de med å bruke de begrepene?
Når man hører de vage formuleringene fra regjeringshold og andre eksperter så sitter man igjen med inntrykket av at alt hadde vært greit om Israel kun brukte halvparten av den militærstyrken de bruker i dag som svar på Hamas bombinger.
Problemet med Israels militæraksjon/krig er vel den samme om det er 10, 50 eller 100 barn som dør av den? At 100 drepte barn er mer alvorlig enn 10 drepte barn sier seg selv, men det er i mine øyne underordnet det virkelige problemet. En uholdbar situasjon for jøder og palestinere. Uakseptable handlinger fra staten Israel som vel som fra ulike palestinske grupperinger.
Men det er vanskelig å gå inn på. For da må man tydeliggjøre at man har flere tanker i hodet på en gang: At man er sjokkert og sterkt kritisk til Israels brutale fremferd. At man ikke godtar Hamas bombing av Israelske mål. At man ikke under noen omstendighet kan akseptere drap av barn og sivile i krig. At Hamas er umoralske ved å bruke sivile som levende skjold. At det er uredelig å stenge forsynings og nødhjelpslinjer. At organisert terror må bekjempes. At Israel har forskjellbehandlet og utnyttet det palestinske folk i årtier. At Israel som en demokratisk stat har et særlig ansvar for å opptre redelig på alle områder overfor palestinere mener jeg er like selvsagt som det i frykten for antisemittisme er underkommunisert.
At Hamas med sine bomber mot israelske mål er en del av de palestinske reaksjonene er forståelig, men selvsagt ikke akseptabelt. Det blir et utrykk for desperasjon. Det er selvsagt også forståelig at Israel forsvarer seg, men måten de gjør det på er like lite akseptabelt så lenge det urettmessig går utover barn, sivile, syke og sårede. Hamas bruk av levende skjold er uansvarlig. På den annen side fratar det ikke Israel ansvaret for å ha rammet barn, skoler og andre ikke-stridende.
Det er måten Israelere og Palestinere forsøker å løse sine problemer som er uakseptabelt, ikke antall raketter og soldater sendt inn i Gaza by.
Med håp om fred for alle folk i Palestina.
Som kjent ber Wikipedia om donasjoner for tiden. Her ser vi antakelig noe av det de vil bruke pengene på. Et bedre brukergrensesnitt for redigering av artiklene. Slik at det blir enda enklere for flere av oss å bidra. Med tanke på hvor mange av oss som utnytter veldig lite av potensialet som ligger i nettverktøyene så synes jeg dette virker som en veldig god idé. Det ser ut til at pengene går direkte til å styrke wikipedia på deres største suksessfaktor - almenn deltagelse. Det blir spennende å se hva resultatet blir - både av det nye brukergrensesnittet og av en eventuell økt deltagelse. Dette høres ut til å bli veldig bra, men kan det slå feil?
(artikkelen viser til at det er den amerikanske Stanton-stiftelsen som har gitt Wikimedia et bidrag på $ 890.000 - poenget mitt er likevel at det ser ut til at de utnytter donasjonene sine godt)
Skrevet av Carl Christian klokka 12:27
Kategorier: christian mener, sosiale medier, web 2.0
En kompis av meg begynte lørdagen sin med å lese litt på EU Norge sine nettsider. Der fant han en artikkel om morgendagens internett med lenke til EU-rapporten: Kommisjonens planer for neste generasjons Internett - Web 3.0 - The Internet of Things. Erik er av typen som er over gjennomsnittlig interessert i slikt. (ikke nødvendigvis EU og internett, kanskje mer politikk og rapporter gennerelt....spør ham) Så han pløyde seg kjapt gjennom de litt over ti sidene og så samtidig at jeg var på chatt og sendt meg kjapt et spørsmål inkludert lenke til artikkelen. Samtalen gikk slik (lett redigert for noen skrivefeil og dårlige setninger):
Erik: god morgen. er det slik å forestå at mens Norge diskuterer 2.0 så er EU på 3.0?
Carl: Takk. (jeg takker for lenke og fil - han vet jeg jobber med dette til daglig i oppgava mi) Jeg har prøvd å sette meg litt inn i dette web 3.0, men har ikke helt fått grepet om det. Jeg synes uansett at skifte fra web 1.0 (elektroniske kopier av gamle verktøy og tjenester) til web 2.0 (genuint nye verktøy for kommunikasjon, samhandling og integrering som kun er mulig pga allmenn/bred internettilknytning) er den mest interessante. Det er fortsatt veldig mange som ikke bruker PC og internett til så veldig mye mer enn å lese nettavisen, sende e-post (gjerne i Facebook) og ha sin egen kalender elektronisk på sin egen maskin... det er dette skifte som er viktig, og som "hele folket" må dras med og opplæres i nytteeffekten av.
Jeg har inntrykk av at web 3.0-begrepet er en måte å si at man er kommet enda lengre, forstått som at man ser lengre frem i tid til et samfunn der "alle" konstant er pålogget med mobile enheter som også har full gps-integrering. Det sier meg egentlig ikke så mye mer enn at når vi har lært oss web 2.0 og kan utnytte det på gode måter og alle er mer inkludert enn i dag, så er vi på web 3.0 Poenget mitt er vel egentlig at jeg ikke skjønner så mye av web 3.0-begrepet og opplever det mer som et slags mumbojumbo-begrep brukt som hersketeknikk av en tulleelite.
Erik: jeg ble faktisk klokere av det du skrev og synes at det var en god oppsummering av artikkelen jeg nettopp leste. Det handler altså om infrastruktur for å utnytte 2.0. Takk!
Etter samtalen leste jeg raskt litt mer rundt om dette og kom frem til at det var mer ved web 3.0 enn jeg hadde forstått til nå. I følge EU-rapporten er vel web 3.0 noe vi er på vei mot og handler om å få koblet opp tingene vi omgir oss med. Slik at vi kan kommunisere online med kjøleskapet, garasjen, bilen, huset (dør/varme/vifte/vask/musikk/etc) med mer. Videre tenker man seg at gjenstandene våre kan kommunisere seg i mellom (For eksempel at når minstejenta tar resten av melken fra kjøleskapet så sier kjøleskapet i fra til kontoen min på lokalbutikken og sender en melding til bilen for da ser jeg det når jeg er på vei hjem og kan svinge innom og hente ferdigpakket handlepose.). Dette krever høy hastighet og er viktig for næringsutviklingen i EU, og derfor må det visstnok satset stort på utbygging av fibernett i årene som kommer.
Så dobbeltsjekket jeg med wikipedia og kom vel frem til at jeg syntes jeg traff relativt godt i min første beskrivelse. Wikipedia sier noe sånt som at web 3.0 dreier seg om hypoteser og spekulasjoner om utviklingen av nettet. Riktignok tenker man seg integreringen av gjenstander som en mulig del av dette, men det dreier seg like mye om utviklingen av dagens applikasjoner med utvidet kunstig intelligens og langt bedre grafiske løsninger enn i dag samt bedre integrering av hele folket og tilnærmet sømløse integrering mellom de applikasjoner og verktøy som utgjør web 2.0. Eller med enklere ord: et ferdig utviklet web 2.0.
For deg som synes dette er gøy (som meg), eller vil lære mer av en som er enda bedre på å forklare hva denne utviklingen betyr for samfunnet, ta en titt på Clay Shirky som her forklarer hvorfor han mener vi akkurat nå opplever en samfunnsendring på nivå med den industrielle revolusjonen.
spol ut til ca 40-45 sek og se derfra. Søk evt på youtube for første delen av denne med mer
Oppdatert (i går glemte jeg det helt): Takk til erik for sparket bak, motivasjon og bidrag til at jeg skrev dette innlegget.
Skrevet av Carl Christian klokka 22:35
Kategorier: christian mener, Clay Shirky, sosiale medier, web 2.0
Velforeningen der jeg bor presser på for at alle skal betale kontingenten sin i år. Dette trengs for å utvide lekeplassen slik at alle de nye barna skal få være med å leke. Mine barn leker fint som det er, og trenger ingen utvidelse av lekeplassen. Jeg nekter å delta med et eneste øre i kontingent! Demo i kveld: "Like barn leker best, hold oss utenfor!" Møt opp med banner utenfor hos meg fra klokka atten.
Skrevet av Carl Christian klokka 14:08
Kategorier: christian babler, christian mener, tjenestedirektivet
Wikipedia har i løpet av få år utviklet seg til å be et av de beste verktøy for å dele og hente informasjon. All verdens informasjon er raskt tilgjengelig på stadig flere språk. Laget på dugnad av entusiaster fra alle kanter av kloden. Siden kunnskapen lagret der oppdateres kontinuerlig i samarbeid av brukerne er det også en viktig sosial møteplass. At vi nå kan dele og utvikle kunnskap i fellesskap på en så enkel måte, i et så stort omfang er for meg utrolig å tenke på. Jeg tror at Wikipedia er i ferd med å utvikle seg til et av våre viktigste verktøy for å styrke ytringsfriheten verden over. Wikipedia dreier seg om kunnskapsdeling og er derfor både liberaliserende og demokratiutviklende. På listen for de som har donert penger til å utvikle prosjektet videre la jeg igjen kommentaren:
Wikipedia - Possibly one of the most powerfull liberating tools of our modern world!
Dersom du er enig med meg, helt eller delvis, oppfordrer jeg også deg til å donere noen få kroner. Siden idag åpenbart er dagen for store ord tenkte jeg å avslutte med et tips til Nobelkomiteen: Wikipedia og alle dets brukere bør settes på listen over potensielle kandidater til fredsprisen.
Skrevet av Carl Christian klokka 12:02
Kategorier: christian mener, sosiale medier, web 2.0