Planleggingsdag i Barnehagen + Nysnø = Akebrett

Forrige fredag var det planleggingsdag i barnehagen og det var min tur til å være hjemme med Frida Olette. Jeg tenkte at det ville bli en fin anledning for oss to til å få litt kvalitetstid sammen, kanskje kunne vi ta en lengre (2-3 timer) tur med bæremeisen opp på byfjellene. Men så kom det snø i løpet av torsdagen og natt til fredag. Da var det ikke vanskelig å endre planene. Så rundt halv ti satt vi på bussen på vei inn til byen for å kjøpe et akebrett. "Oppå døye" sa Frida Olette. Det var ingen kunder i butikken, så mannen på G-Sport var snill og monterte ratt for oss, mens Frida Olette kastet ball....
Endelig ute av butikken monterte jeg akebrettet bak på sekken, og tok veslejenta på skuldrene for å komme raskere frem. "Døyebann" sa Frida Olette. "Der er døyebann, miiiin døyebann". "En vei, hun er vel gratis?" sa jeg. "Det stemmer, så det blir 35,-" sa mannen i skranken. "Miiiin døyebann" sa Frida Olette.


Vel oppe på Fløien gikk vi stien halvveis mot vindpilen før vi satte oss ned med kjeks og varm saft. Deretter bar det utfor og ned tippetue. Akingen var kjempegøy, og både far og datter koste seg stort! Det ble en fin dag ute i snøen.






...helt til vi kom halveis ned (rett etter at dette bilde ble tatt), da ble Frida Olette litt overtrøtt, og bestemte seg for å skrike hele veien hjem.... litt slitsom ble det, men det er en annen historie for en annen(s) blogg....

Season Of The Shark

Følte for å få lagt ut denne da det er en av de fineste sangene/tekstene av et av mine favorittband, Yo La Tengo

Season Of The Shark

Do you need someone to hide behind
Well I don’t mind
Well I don’t mind
Do you need to be alone to unwind
Well that’s alright
That’s alright
Sure I know its hard
Know that it’s that way for everyone
For every one
Something go wrong
Sing so low you even blame the sun
You blame is at the cause
Of the shadows on the wall
They’re not as bad as they appear
Could it be
that it’s the season of the shark

Do you need someone to help you through
Well I don’t know
I don’t know
Someone to take questions with you
I don’t know
I don’t know

I want to be
The one to make you feel okay right now
Some way, some how
So when I fall short
I sink so low that I even blame the clouds
For blocking out the sun
And the shadows on the wall
That’s why you feel alone

Could it be that it’s the season of the shark?

Please don’t be afraid
No matter how much out there scares you so
Scares you so
Just look around
If it’s not me then someone else you know
And I don’t belong at all
Ignore the shadows on the wall
They don’t mean a thing
Could it be that it’s the season
I believe that it’s the season
of the shark

Could it be that it’s the season of the shark

Solide investeringer

Ser i avisene at matvareprisene stiger kraftig nå i februar.
Enda godt at de solide investeringene jeg gjorde i mat gjennom romjula har vist å holde seg mye bedre enn børsen siden nyttår. Behovet for mat nå skulle derfor være redusert....
:D

Januartilbud i Bergen

Scarpa T2X herre

Perfekte for toppturer og frikjøring. Ski/walk-mekanisme gir valg mellom full bevegelsesfrihet eller avstiving av skaftet. Innerstøvel som varmetil-passes din fot.

(4499,-) 4598,-

Dilledag

Når du (som følge av opprydding og oppdateringer ender med å) laster ned en egen widget for å lage bloginnlegg raskere/enklere/oftere/velg selv, og tester ut denne widgeten, da vet du at dette er i ferd med å utvikle seg til en dilledag av de helt store.

Pappa boosa!

sier min datter hver gang maten hennes er for varm, for kald, for kjedelig, eller hun av en annen grunn vil utsette spisingen. "Pappa boosa!" brukes selvsagt også når hun har slått seg, kommet borti noe, eller hun ikke kommer på en annen grunn til å si noe. Det er viktig at det blåses, med en gang, på panna, hånda, kneet, bamsen, skaphjørnet, stolen, egget eller isen. Når jeg så har blåst i ca 1 1/2 sekund, så er det bra. Da kan hun spise videre, leke mer, eller gå tilbake til lekinga. Som eva har sagt, det å blåse er magisk, og Frida Olette blir umiddelbart fornøyd.

Det er hyggelig og fint å kunne ordne min datters hverdagsproblemer så raskt og enkelt. Mer skremmende synes jeg det er at den magiske pusten minner meg mye om hvordan regjeringen har valgt å "løse" mange av de vanskelige problemene. (lesere som er usikker på hva jeg mener anbefales å lese her, her og her, eller store deler av denne bloggen)

når du vet du har lest for mye nyheter...

Jeg liker å lese nyheter på nett. Det holder meg oppdatert, det gir meg avkobling, det gjør at jeg føler meg kapabel til å delta i ulike debatter om de politiske sider ved samfunnsutviklingen. Men i blant blir det for mye nyheter. En sjelden gang skulle man ønske at man ikke leste avisa, at man ikke trykket oppdatert, at man ikke klikket seg inn på nok en nettavis, eller lokalavisa en siste gang før man skal logge av for kvelden. -Nei, jeg tenker ikke på ubehaget ved å se nok en bilbombe, nok en selvmordsbomber, nok et barn som har det vanskelig, eller enda et fattig land der en befolkning uten særlige resurser blir utsatt for en naturkatastrofe. Alt dette er selvsagt ille, ting som burde opprøre meg mer enn å støtte røde kors, amnesty, leger uten grenser oa. Men når jeg klikke videre så er det langt på vei "glemt". Jeg kan lese om noe som skjer her, eller noe som angår fremtiden, noe som kan diskuteres og det er uenighet om hvordan det bør styres i hvilken retning. Jeg har lært å forholde meg til store krise langt unna meg.

Men så kommer det, nyheten som gjør at jeg skjønner jeg har lest for mye:
Mitt lokale supermarked selger gammelt kjøtt!!
Det er akkurat så ille og nært at jeg blir dårlig, og vet at jeg må sjekke fryseren før jeg kan legge meg, men at jeg likevel ikke får sove fordi jeg vil komme til å gruble på når vi spiste kjøtt derfra sist (det var kanskje i dag.... da hadde vi noe canneloni fra frysen, som vi lagde fra bunenn tidligere i høst med bla kjøttdeig.......) Men så er det også såpass ufarlig og lite alvorlig at jeg vet at jeg ikke hadde trengt å vite dette. Det er flott at det ryddes opp, at det avdekkes og at sjefene suspenderes, men det bedervede kjøttet er ikke en skadet venn eller sykt familiemedlem, det er ikke noe som jeg trenger å vite om. Sannsynligvis er det ikke annet enn den ubehagelig tanken denne kunnskapen medfører som påvirker livet mitt.

Å "(h)vete" med "hel(l)" foran, for et vær vi har i dag!

-Våt? -Jeg? -Neida, huden er vanntett under gore-texen, bare gi meg et håndkle, så er jeg straks klar!

Tilbake til overskriften. Det er sånt man begynner å si når man omgås små barn. Det er ikke alt de trenger å forstå. Som oftest dreier omformuleringer og lek med ord seg om ting som skjer i fremtiden, eller kanskje vil skje i fremtiden, og de derfor ikke trenger å vite om det enda. Eksempler: Det hender blant annet at vi lurer på hvor lenge er det til barne-tv (slik at vi får litt fred i huset igjen). -Den er enkel, da spør vi bare hvor lenge det er til klokka er seks. Det fungere enn så lenge. Eller vi omtaler det heller som B-A-R-N-E-T-V, eller fjern-syn. Andre ganger, for eksempel når naboene er på besøk med sin datter, kan det hende vi må spørre foreldrene om det er greit for dem at barna får litt tørkede vinpiller, eller kanskje yoghurt med frosne bær som er kjørt i blenderen.

Slik holder vi på, etterhvert som de små skjønner mer og mer finner vi stadig på nye ord og formuleringer når vi ikke vil at de skal skjønne hva vi snakker om. Slik utvikler vi språket vårt både liten og stor. At vi også lærer helt nye ord som for eksempel bokka og Dæsj (helikopter og Kjersti -selvsagt) er en annen side av saken som kan få sin utdypning en annen gang.

Når det gjelder formuleringen i overskriften dreier deg seg ikke om å holde fristelser hemmelig. Ordtullet her dreier seg selvsagt om slike ord som foreldre mener ikke bør komme inn i vokabularet med det første.

Et godt styre uten meningsutvekslinger?

"(...) Styret kan ikke være et sted for skarpe meningsutvekslinger. (...)" svarer Erik Must, styreleder i Gyldendal, på spørsmål fra dn.no; "Hva skal til for at Hegnar kan få en styreplass?"

Hvis man ikke kan ha meningsutvekslinger i et styrerom, hvor skal man ha de da? Must mener kanskje at de gjør seg bedre på generalforsamlingen?

Intervjuet med dn.no kom som en følge av at Trygve Hegnar nok en gang er vraket fra styreverv, og at han i den sammenheng benyttet sin talerett på genralforsamlingen til å poengtere at han som nest største eier burde ha en styreplass, dersom Gyldendal vil følge god eierskapsstyring. Videre påstod at valgkomiteen ikke har gjort jobben sin med å "sørge for at alle aksjonærenes interesser blir hørt." Hegnars konklusjon var ganske enkel: "Det er pinlig at valgkomiteens leder, en professor ved et norsk universitet (tidligere rektor Kirsti Koch Christensen), kan sitte som et gissel for selskapets største aksjonær".

Jeg skal ikke påstå at jeg har mer styreerfaring og mer forståelse på hvordan et styre skal fungere enn Erik Must. Men jeg mener å ha fått med meg (både fra ulikt prosjektarbeid, arbeid for studentkulturen i Bergen mm - som sagt; egentlig ikke nevneverdig i forhold til Must erfaringer) at konflikter og motsetninger (les: skarpe meningsutvekslinger) ofte kan være med på å skaffe utvikling og fremdrift. Fravær av de samme meningsutvekslinger, kan ofte føre til stagnasjon, stilstand, og at man blir forbigått av konkurrenten. Tror jeg.

selgeren bedre enn produktet bedre enn kjøperen??

"- Nei, dette har ingenting med intelligens å gjøre. Selvfølgelig er det trist å gå på limpinnen. Men av og til når man kjøper varer er selgeren bedre enn produktet. Det kan man aldri gardere seg mot."

sier narvikpolitiker Bror-Martin Hanssen som en kommentar til spørsmål fra dn.no om han føler seg dum eller lettlurt etter at det er kommet frem at han både ble lurt av T5PC og Terra-securities.

-Selvsagt ikke, om selgeren synes å være troverdig er det vel ingen grunn for å sjekke produktet?